Kulturfrivilligheten må inn i beredskapsråd

Kultur er hard infrastruktur

Verden er i endring. Vi opplever krig i Europa, geopolitisk uro, større polarisering og økende mistro mellom mennesker. 

- Behovet for de grunnleggende verdiene som holder samfunn sammen har kanskje ikke vært større siden krigen, og derfor mener jeg at kultur må forstås som en del av totalberedskapen, sa ordfører i Stad kommune, Judith Kvåle, i sin tale til årsmøtedeltakerne.

Kvåle pekte på materiell beredskap som avgjørende og stilte samtidig spørsmål ved hva vi skal forsvare. Hun sa at et samfunn kan ha infrastruktur og likevel være i oppløsning, ha god økonomi, men mangle tillit og opplevelse av fellesskap. 

- Derfor blir jeg uroa når kultur fremdeles blir omtalt som noe «mykt». Som noe vi kan prioritere når alt annet er på plass. For i urolige tider mener jeg kultur er hard infrastruktur som bygger identitet, fellesskap og tillit over tid. 

Kultur skaper motstandskraft

Kultur og deltakelse i kulturaktivitet binder oss sammen og bidrar til motstandskraft. Her spiller kommunene en vesentlig rolle fordi det er lokalt møteplassene, aktiviteten og samarbeidet mellom ulike aktører og mennesker finner sted. 

Et sentralt beredskapsmål er at alle kommuner skal ha et beredskapsråd. Rådene skal styrke lokalsamfunnets evne til å forebygge og håndtere kriser, og her har også kulturfrivilligheten en naturlig plass.

Kulturfrivilligheten evner å organisere og mobilisere, har nettverk og lokalkunnskap og bidrar til befolkningens styrke og utholdenhet når krisen rammer.

- Hvis vi skal lykkes med å utnytte kraften i kulturfrivilligheten når krisen inntreffer, må kulturfrivilligheten være en integrert del av planleggingen og samarbeidet lokalt, sier generalsekretær i Norsk musikkråd Lise Keilty Gulbransen.