Hvorfor lytter ikke politikerne til byggebransjen?

Samtidig tar det i snitt 5,5 år å regulere et nytt boligområde. Byggebransjen møter stadig flere krav til dokumentasjon, rapportering og kontroll. I tillegg sender regjeringen nå på høring nye klimakrav til bolig, som fort kan øke kostnaden på en ny bolig med anslagsvis 30.000–40.000 kroner.

Spørsmålet er derfor:

Hvordan skal vi bygge flere boliger når det blir stadig vanskeligere og dyrere å bygge dem?

Og kanskje enda viktigere:
Hvorfor lytter politikerne så sjelden til dem som faktisk bygger boligene?

Et politisk paradoks

Når myndighetene ønsker å utvikle helsepolitikk, lytter de til leger og sykepleiere. Når landbrukspolitikken skal formes, inviteres bøndene til bordet.

Men når det gjelder boligpolitikk og byggeregler, virker det som om erfaringene fra dem som faktisk bygger boligene tillegges mindre vekt.

Det er et paradoks.

Likevel opplever vi gang på gang at nye regler, krav og reformer utformes uten at byggmestrene, entreprenørene og boligutviklerne blir lyttet til. 

Fem og et halvt år før første spadetak

Byggebransjen har i årevis advart mot stadig lengre reguleringsprosesser. Likevel tar det i dag i snitt like lenge å få regulert et boligområde. Det kan gå et halvt tiår fra ideen om et nytt boligområde oppstår til første spadetak tas.

For hver måned et prosjekt forsinkes, øker finansieringskostnadene. Til slutt er det boligkjøperen som betaler regningen.

Samtidig etterlyser de samme politikerne flere boliger. Hvordan skal vi bygge raskere når det tar stadig lengre tid å få lov til å bygge?

Regningen havner hos boligkjøperen

Bransjen har også pekt på behovet for enklere regelverk, raskere saksbehandling og mer forutsigbare rammevilkår. I stedet opplever vi stadig nye krav til dokumentasjon, rapportering og beregninger.

Men spørsmålet som ikke stilles er: Hvem regner på regningen til boligkjøperen?

Konsekvensen er ikke først og fremst en mer krevende hverdag i byggebransjen. Konsekvensen er at færre prosjekter blir realisert, at boligbyggingen stopper opp og at unge familier får stadig lengre vei inn på boligmarkedet. Når kostnadene øker, øker også boligprisene.

Hver ny dokumentasjonsplikt krever rådgivere, beregninger, kontroll og administrasjon. Kostnadene forsvinner ikke. De havner til slutt på boligprisen.

Gode intensjoner – dyrere boliger

Det samme gjelder de stadig strengere tekniske kravene. Norske boliger er allerede blant verdens mest energieffektive. Spørsmålet er ikke om vi skal bygge energieffektivt. Spørsmålet er når gevinsten av nye krav blir mindre enn kostnaden de påfører boligkjøperen.

Løsninger ingen har bedt om

Et annet eksempel er diskusjonen om å slå sammen Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet.

Jeg har til gode å møte én eneste byggmester, entreprenør eller boligutvikler som har etterlyst en slik sammenslåing av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet.

Derimot møter jeg hver uke byggmestere, entreprenører og lokalpolitikere som etterlyser raskere reguleringsprosesser, kortere saksbehandlingstid og enklere regelverk.

Når utfordringene er så godt kjent, er det legitimt å spørre om energien brukes på de riktige tiltakene.

Lokale behov blir overkjørt

Utfordringen stopper heller ikke der. Vi ser det samme i arealpolitikken. Mange distriktskommuner opplever at lokale ønsker om boligbygging stoppes av nasjonale føringer, selv i områder med fallende befolkning og store arealer ute av drift. Kommuner, lokalpolitikere og byggenæringen etterlyser større rom for lokale vurderinger, men opplever ofte at standardiserte nasjonale løsninger veier tyngre enn lokalkunnskap.

De fleste forslagene har gode intensjoner. Men konsekvensene for boligbyggingen blir ofte for lite diskutert.

Erfaringene som ikke brukes

Byggebransjen består av tusenvis av fagfolk som hver dag omsetter politiske vedtak til faktiske boliger. De kjenner kostnadsdriverne. De kjenner flaskehalsene. De kjenner konsekvensene når nye krav innføres.

Det betyr ikke at bransjen alltid har rett. Men det betyr at erfaringene fra dem som står nærmest virkeligheten burde tillegges større vekt.

En enkel oppfordring

Når målet er flere boliger, lavere byggekostnader og et mer tilgjengelig boligmarked, er det vanskelig å forstå hvorfor de som faktisk bygger boligene så sjelden blir invitert til å definere løsningene.

Byggebransjen ber ikke om særbehandling.

Vi ber bare om å bli lyttet til.

For dersom målet er flere boliger, må politikken i større grad formes sammen med dem som faktisk bygger dem.