Q utfordrer Norden til å bli matreddere

Ti år etter at Q-Meieriene endret datomerkingen på sine produkter, tok de budskapet helt konkret med seg til Nordisk ministerråd på Færøyene: To tomme melkekartonger ble sendt rundt blant delegatene som lot seg begeistre. 

–  VI gjorde det ikke bare som en gimmick, men som et konkret bevis: Melken var drukket opp, selv etter “best før”-datoen. Det var nettopp dette vi ville vise i praksis: “Best før” betyr ikke dårlig etter, og det er akkurat derfor hele Norden bør se til Q og Norge og blant annet innføre en felles nordisk standard for datomerking, sier matreddergeneral i Q, Mette Nygård Havre.

Fra forbrukerinnspill til bransjestandard

For Q startet det hele med en utfordring fra forbruker og matredder Mette Nygård Havre, som for over ti år siden tok kontakt med Q-Meieriene og ba dem gjøre noe med matsvinn knyttet til datomerking. Resultatet ble «best før, men ikke dårlig etter» – en løsning som siden har blitt bransjestandard i Norge.

– Dette er et eksempel på hvor kraftfull forbrukerdrevet innovasjon kan være. Ett innspill førte til en konkret endring som i dag påvirker hele bransjen og bidrar til mindre matsvinn hver eneste dag, sier melkesjef i Q-Meieriene, Pål Rasmussen.

Nå ber Norden Q om råd

Reduksjon av matsvinn stod på agendaen da Nordisk ministerråd møttes på Færøyene 10. juni. De spurte Matvett om vi hadde gode eksempler fra norsk matbransje på matredding. Da sendte de ballen til Q-Meieriene. Under møtet opplevde Q-Meieriene stor interesse fra de nordiske landene.

– Flere av landene omtaler endret datomerking som en «no brainer». Det betyr at vi allerede har vist at dette fungerer. Nå må flere gjøre det samme, sier Rasmussen.

Q presenterte ti konkrete tiltak for hvordan Norden kan halvere matsvinnet innen 2030. Tiltakene står også Matvett bak. Matvett er mat- og serveringsbransjen i Norge sitt selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Q fikk bred støtte for forslagene.

Etterlyser handling

– Det har vært snakket om dette lenge nok. Nå trenger vi handling. 2030 nærmer seg raskt, sier Rasmussen.

Vil gjøre matredding til noe positivt

– Matsvinn er et negativt ord. Matredding er noe positivt – det får folk til å ønske å bli med og gjøre en innsats. Når vi bruker et språk folk kjenner seg igjen i, får vi flere med, sier Havre.

Generalsekretær i Nordisk ministerråd, Karen Ellemann, reagerte spontant:

– Klart vi må bruke det. Wow.

Matredding på agendaen

Matredding står høyt på agendaen i Norden for tiden. I desember skal det være en stor Nordisk samling i København; Nordic Food Waste Summit.

– Vi mener det burde hete Nordic Food Saver Summit. Det handler om å løfte frem de som faktisk redder maten – og inspirere flere til å bli med, sier Havre og håper å se at rådene som ble overlevert på Nordisk ministerråd blir til handling.

– De ti rådene fra Norge er vi mange som står bak nå. Vi håper derfor rådene blir tatt videre til samlingen i København i desember og at vi i Norge kan få inspirere hele Norden til å bli matreddere, sier Nygård Havre.

Faktaboks

Forbrukerdrevet innovasjon

• Initiativet kom fra forbruker og matredder Mette Nygård Havre
• Q-Meieriene utviklet «best før, men ikke dårlig etter»
• I dag er dette bransjestandard i Norge

Effekt

• Dokumentert effekt på redusert matsvinn i norske hjem
• Løftes nå frem som løsning i nordisk samarbeid

Q sine ti matredderråd til Norden*

• Innfør felles nordisk standard for datomerking
• Bruk emballasjen som påvirkningskanal
• Gjør matredding obligatorisk i skolen
• Øk offentlig støtte til teknologi og utstyr som gir lengre holdbarhet
• Økonomiske insentiver for donasjon av mat – kan ikke lønne seg å kaste mat
• Skap marked og salgskanaler for «reddet mat»
• Endre kampanjer som fører til overkjøp
• Felles nordisk måling og rapportering
• Bruk offentlige innkjøp som drivkraft – still krav
• Sett et forpliktende nordisk mål: Hold landene ansvarlig

(*Q-Meierienes innspill til Nordisk ministerråd)

Tidligere pressemelding (før møtet):

• Les pressemeldingen på NTB