Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Forskarar er samde: Regelverk står i vegen for biologiske plantevernmiddel

11.6.2026 11:31:41 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding

Del

Trass i lovande forskingsresultat kan det ta opptil ti år å få godkjent biologiske plantevernmiddel i EU. Forskarar meiner dagens regelverk er tilpassa syntetiske middel og hindrar at nye biologiske alternativ kjem på marknaden.

Med biologisk plantevern kan det verta fleire skjønnheitsfeil på produkta. Andrea Podavkova syner fram eit eple (til høgre) med merke etter insektgnag som er heilt ufarleg for forbrukaren.
Med biologisk plantevern kan det verta fleire skjønnheitsfeil på produkta. Andrea Podavkova syner fram eit eple (til høgre) med merke etter insektgnag som er heilt ufarleg for forbrukaren. Foto: Trude Magnussen / KI

Strengare krav til helse og miljø har gjort det vanskelegare å få godkjent nye plantevernmiddel. Dette gjeld ikkje berre syntetiske middel, men også biologiske alternativ baserte på naturlege stoff og mikroorganismar. Trass i lovande resultat, når berre få av desse produkta marknaden i EU.

Regelverket stoppar lovande løysingar

I mai i år leia NIBIO ein stor internasjonal konferanse på Lofthus i Hardanger. Tema for konferansen var plantesjukdomar etter hausting av frukt- og grønt. Over 100 forskarar var samla i regi av International Society for Horticultural Science (ISHS).

Ein av deltakarane på konferansen var forskar Neus Teixidò frå Institut de Recerca i Tecnologia Agroalimentàries (IRTA) i Spania.

Ho har jobba med utvikling av biologiske plantevernmiddel i over tretti år, og har ferdigutvikla seks slike middel, men ingen av dei har kome ut på marknaden.

– Me har prøvd alt. Me har patentert plantevernmidla våre og sørga for at instituttet vårt har dei nødvendige godkjenningane. Me har også forsøkt å overføra rettane til kommersielle selskap. Me har utvikla middel på oppdrag frå næringslivet og hatt eit omfattande samarbeid med dei. Til tross for alt dette, har me ikkje lukkast i å nå ut i marknaden med produkta våre.

– Samstundes er me stolte over å ha utvikla viktig kunnskap som er publisert og kan komma til nytte i samhellet, seier Teisidò.

Det er fleire hindringar i systemet som gjer at middel, eller kombinasjonar av middel med god effekt, ikkje når ut til dei som treng dei. Utfordringa er særskilt stor for middel som vert nytta etter hausting fordi dette er ein mindre marknad.

Noreg er avhengig av EU

NIBIO-forskar Jorunn Børve forskar på sjukdomar i frukt, både før og etter hausting. Ho er også oppteken av utfordringane med godkjenning av nye middel.

– Generelt er utfordringane enno større i Noreg enn i EU, fordi marknaden vår er så liten. Å få godkjent eit middel berre for bruk i Noreg, er nær umogleg sidan det er sannsynleg at det ikkje er lønnsamt for produsenten, forklarar Børve.

– Heile godkjenningssystemet i EU er tilpassa syntetiske plantevernmiddel. Då vert det tilført eit stoff på planta, i ein kjent konsentrasjon, til gitte tidspunkt. Så vert det målt om det er restar att i produkta ved hausting. Biologiske middel kan vera annleis. Dei kan vera ein kombinasjon av fleire stoff eller mikrobar, og dei kan vera laga av noko som allereie er på planta, eller som ein ynskjer at skal etablera seg på plantene. Dette gjer det meir komplisert å gjennomføra alle testane som EU-reguleringane krev, forklarar ho vidare.

Effekten av kvart einskild biologiske middel er som regel mindre enn for syntetiske plantevernmiddel. Difor er det ofte tilrådd å nytta dei i lag med andre tiltak, som eit alternativ til nokon av sprøytingane med syntetiske middel. Elles vert fleire biologiske middel ofte nytta i kombinasjon. Ved bruk av fleire ulike middel må kvart einskilde middel godkjennast, og for kvart middel er det krav om like mykje dokumentasjon. Fleire testar som EU krev, er dessutan ikkje relevante for biokontrollmiddel. Likevel er dei pålagt. Det noverande systemet er med andre ord dårleg tilpassa godkjenning av desse midlane.

Ti år for ei godkjenning

Den vanskelege godkjenningsprosessen påverkar lønsemda i marknaden og har vorte ein flaskehals. Det er rett og slett vanskeleg å få lønsemd i sal av biologiske plantevernmiddel. Ein representant for næringa på ISHS-konferansen skildra erfaringa frå hennar firma: «Slik systemet er no, tar det ti år og kostar 2 millionar Euro å få eit middel godkjent. Det vil ta minst ti år å tena dette inn att. Risikoen vert for stor.»

– Biologiske middel har ofte eit smalare verknadsområde og dei kan vera meir sensitive for temperatur og andre miljøtilhøve enn syntetiske middel. Dersom dei ikkje vert nytta rett, har dei ikkje effekt og kundane vert misnøgde, utdjupar Børve.

– Det er ekstra viktig at desse midla vert testa nøye i praksis, understrekar ho.

Sjå til Brasil

Det er ikkje like komplisert i alle land. Brasil er eit døme på at prosessane kan gå mykje fortare, utan at ein lempar på sikkerheita.

– Biologiske middel kan og ha negativ verknad på helse og miljø. Difor er det viktig å ha eit kontrollsystem. I Brasil har dei laga eit eige system for biokontrollmiddel som er tilpassa dei utmaningane som finst med desse midla. No tek det eitt til to år å få eit slikt middel gjennom systemet i Brasil mot ti år i EU.

Brasil har godkjent langt fleire biologiske plantevernmiddel enn EU.

– Mange forskarar meiner at EU må gjera noko liknande. Me treng ei større verktøykasse. Skal biologiske plantevernmiddel bli eit reelt alternativ i europeisk landbruk, meiner mange forskarar at EU må utvikla eit eige godkjenningssystem for desse produkta, seier Børve.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Med biologisk plantevern kan det verta fleire skjønnheitsfeil på produkta. Andrea Podavkova syner fram eit eple (til høgre) med merke etter insektgnag som er heilt ufarleg for forbrukaren.
Med biologisk plantevern kan det verta fleire skjønnheitsfeil på produkta. Andrea Podavkova syner fram eit eple (til høgre) med merke etter insektgnag som er heilt ufarleg for forbrukaren.
Foto: Trude Magnussen / KI
Last ned bilde
Sprøyting av eplefelt i Hardanger. Det er utfordrande å få nye plantevernmiddel godkjent i EU, og enno vanskelegare i Noreg. Biologiske alternativ til konvensjonelle sprøytemiddel stansar opp i eit utilpassa regelverk.
Sprøyting av eplefelt i Hardanger. Det er utfordrande å få nye plantevernmiddel godkjent i EU, og enno vanskelegare i Noreg. Biologiske alternativ til konvensjonelle sprøytemiddel stansar opp i eit utilpassa regelverk.
Foto: Hege Ulfeng, NIBIO
Last ned bilde
Signe Glømmen sprøyter pærefelt i Hardanger. Mange syntetiske sprøytemiddel kan føra til utfordringar for helse og miljø.
Signe Glømmen sprøyter pærefelt i Hardanger. Mange syntetiske sprøytemiddel kan føra til utfordringar for helse og miljø.
Foto: Hege Ulfeng, NIBIO
Last ned bilde
Plantevernmiddel vert også nytta etter hausting for å unngå råte på lager og i butikk.
Plantevernmiddel vert også nytta etter hausting for å unngå råte på lager og i butikk.
Foto: Jorunn Børve, NIBIO
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye