11 organisasjoner partshjelpere i historisk sak om naturens rettsvern

– Norske domstoler har lenge brutt Århuskonvensjonen ved å dømme altfor høye sakskostnader i miljøsaker. Nå tar vi dette til Høyesterett, og vi er utrolig glade for at vi har en bred allianse i ryggen, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Han forventer at Høyesterett tar inn denne prinsipielle saken.

DNT, Hold Norge Rent, Birdlife, FIVH

På listen over partshjelpere står sentrale frilufts-, utviklings- og miljøorganisasjoner: Den norske turistforening, Besteforeldrenes klimaaksjon, Framtiden i våre hender, BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Hold Norge Rent, Norske Lakseelver, NOAH, Norsk friluftsliv, Sabima og Spire.

Organisasjonene representerer mer enn én million medlemskap til sammen.

«Det er behov for at Høyesterett avklarer at de idømte sakskostnadene ikke lar seg forene med Norges folkerettslige forpliktelser etter Århuskonvensjonen. Partshjelperne slutter seg fullt ut til de påstandsgrunnlag som miljøorganisasjonene gjør gjeldende», står det i partshjelperklæringen som organisasjonene sendte til Høyesterett mandag 8. juni.

Dømt til å betale 3,75 millioner

Saken har sin bakgrunn i Førdefjord-saken. I fjor vant Naturvernforbundet og Natur og Ungdom over staten i søksmålet om gruvedumping i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv. Miljøorganisasjonene tok da gruveselskapet Nordic Mining til retten med krav om stans i dumpingen, såkalt midlertidig forføyning, men de vant ikke fram. Selv om både Sogn og Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett var enige i at tillatelsen er ugyldig, fant de ikke at skaden på fjorden var stor nok til å stanse gruvedriften. I stedet ble miljøorganisasjonene dømt til å betale skyhøye saksomkostninger, i alt 3,75 millioner for de to rettsinstansene. Hvis Høyesterett tar inn saken, får vi en viktig prinsipiell prøving av Århuskonvensjonen i vår høyeste rettsinstans.

Kamp for naturens rettssikkerhet

– Vi er utrolig glade for at så mange organisasjoner står sammen med oss i denne saken. Dette handler om naturens rettssikkerhet og vår mulighet til å ta miljøsaker til retten. Vinner vi fram, kommer terskelen for å ta miljøsaker til retten bli lavere, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

I anken til Høyesterett påpeker miljøorganisasjonene at Århuskonvensjonen stiller to grunnleggende krav i behandlingen av miljøsaker: For det første må det være forutsigbart hvilke sakskostnader man risikerer. Dernest må ikke kostnadsnivået være for høyt. Begge deler er brutt i Førdefjordsaken.

Miljøorganisasjonene påpeker at saksomkostningene i dommen fra Gulating lagmannsrett ligger høyt over nivået i våre naboland og i EU. I en rapport fra mai 2025 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til FN blir Norges praktisering av Århuskonvensjonen kritisert på flere punkter. I rapporten påpeker NIM at det foreligger en rekke avgjørelser fra Århuskomiteen og EU-domstolen som poengterer at sakskostnadene i søksmål ikke skal være «uoverkommelig dyre». NIM konkluderer med at sakskostnader på mer enn 20 000 euro, eller cirka 250 000 kroner, overstiger det som maksimalt kan pålegges. Ligger sakskostnadene høyere, vil det være et konvensjonsbrudd, ifølge NIM.

Århuskonvensjonen

Århuskonvensjonen ble opprinnelig vedtatt i Århus i Danmark i 1998, og trådte i kraft internasjonalt 30. oktober 2001. Norge har undertegnet avtalen, og den ble gjeldende i 2003. Et sentralt krav i konvensjonen er at rettslige prosedyrer i miljøsaker skal være «rettferdige, rimelige og ikke uforholdsmessig kostbare» («not prohibitively expensive»). Dette innebærer at sakskostnader ikke må være så høye at de i praksis hindrer organisasjoner eller privatpersoner fra å bringe miljøsaker inn for domstolene. Ifølge konvensjonen bør kostnadsnivået derfor ligge på et nivå som gjør det reelt mulig å prøve miljøspørsmål rettslig, uten økonomisk risiko som virker avskrekkende på legitim miljørettslig kontroll.