– Toget kan ikke svinge unna

Se oversikt over hvor det oppstår flest farlige situasjoner i ditt område: Du finner lenke til faktaark under pressemeldingen.

– Hvert eneste år går det dessverre menneskeliv tapt i sammenstøt på planoverganger. Tirsdag 9. juni står derfor Bane NOR og Vy sammen på utvalgte stasjoner og planoverganger over hele landet for å minne folk på å krysse på forsvarlig vis, sier Pål Buset, leder for holdningsskapende arbeid i Bane NOR.

Stopp, se og lytt!

Det finnes oppunder 2.000 planoverganger fordelt på rundt 4.000 kilometer jernbane i Norge. Disse er i varierende grad i bruk. Noen ligger på offentlig vei, brukes mye og er utstyrt med lys, lyd og bommer, mens andre ligger på privat vei og er uten noen form for sikring utover et skilt med et andreaskors og påskriften «stopp, se, lytt» etter tog.

– Planoverganger har vi hatt så lenge det det har vært jernbane. På overgangene de fleste av oss bruker i det daglige, er det trygt å krysse så lenge vi forholder oss korrekt til lys, signal og bommer, sier Buset.

Sesongmessig brukes usikrede planoverganger mye, særlig i landbruket. Det finnes også gårdstun og husklynger som har en usikret planovergang som adkomst til offentlig vei og dermed resten av verden.

– Støter du på en usikret planovergang skal du stoppe, skru av eventuelle støykilder, rulle ned ruter og lytte etter tog. Stopp, se og lytt før du krysser, forklarer han.

Før usikrede planoverganger er det alltid et orienteringssignal langs sporet, et skilt som gir lokfører beskjed om at han eller hun skal tute. Slik vet vi trafikanter om det nærmer seg et tog eller ei.

Traktor i sporet

– En gang jeg ga signal og rundet en sving på Barkåker, var en traktor med høygaffel på vei mot en usikret planovergang. Hadde ikke traktorføreren vært oppmerksom, reagert raskt og fulgt skiltingen, hadde det gått galt.

Joachim Elgesem Lindstad er gruppeleder for Vys lokførere i Drammen og har kjørt tog siden 2019. Han har kjørt tog over hele Østlandet og forteller at han ser mye uønsket/risikabel adferd, særlig knyttet til pendleravganger med mange passasjerer.

– Jeg ser mye «skal bare»-adferd som nok er skumlere enn folk forstår selv. Det er hverdagssituasjoner preget av utålmodighet – de skal bare rekke toget til jobb, de skal bare hente i barnehagen i tide og så glemmer de tydeligvis at toget kommer fortere og stillere enn de tror, at det bruker lang tid på å stoppe og at det ikke kan svinge unna, forteller Lindstad.

Redusert til en tilskuer

Særlig skummelt synes Lindstad det er at folk ikke tenker over at det går tog utenom rutetabellen. Tog som ikke stopper på stasjonen i det hele tatt.

– Blant annet på Stokke har jeg opplevd livsfarlige situasjoner. Ja, det står et tog der og venter på avgang, men det betyr ikke at du skal gå under bommen. Daglig kommer det nemlig andre tog kjørende i 100 km/t som skal passere rett forbi.

Helt annerledes enn en buss

Lindstad tror vi har litt lett for å glemme at jernbanen fungerer helt annerledes enn veitrafikken. Et tog kan fort trenge en kilometer på å stoppe. Da sier det seg selv at det går galt hvis noen står midt på planovergangen.

– Jeg oppfordrer derfor alle til å respektere lys, skilt og bommer. Det er ikke verdt å risikere livet for å rekke toget eller komme hjem noen minutter tidligere, avslutter Lindstad.

Den internasjonale planovergangdagen:

• Markeres hvert år i begynnelsen av juni
• Skal bidra til at folk er oppmerksomme ved kryssing av planoverganger
• Norge har deltatt siden 2010