UiT vil være navet for verdens neste polarår

«Norge er en ledende polarforsknings-nasjon, og det er veldig bra at UiT – Norges arktiske universitet tar lederskap i planleggingen av det kommende internasjonale polaråret i 2032-2033. Denne forskningen er avgjørende for vår sikkerhet,» sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. 

Sekretariatet skal koordinere den globale forskningsinnsatsen knyttet til polarområdene gjennom en nær åtte år lang periode.

Omfattende internasjonal støtte

Bak søknaden står et internasjonalt konsortium ledet av UiT, sammen med Norsk Polarinstitutt, Korea Polar Research Institute (KOPRI) i Sør-Korea og Instituto Antártico Chileno (INACH) i Chile. Søknaden har fått støtte fra 20 internasjonale institusjoner, inkludert aktører i Tyskland, Storbritannia, USA, India og Kina.

Dersom søknaden innvilges, vil Tromsø bli hovedbase for sekretariatet, med internasjonale noder i Sør-Korea og Chile. Kontoret skal etter planen etableres i januar 2027.

– Norge har gjennom mange tiår bygget opp sterke fagmiljøer og internasjonalt samarbeid innen polarforskning. Med den kompetansen vi har samlet i Tromsø og ellers i landet, mener vi at Norge er godt rustet til å ta et ansvar i koordineringen av det neste polaråret, sier Jørgen Berge, prorektor forskning og innovasjon ved UiT.

Fremskynder polaråret

Polaråret har vært gjennomført i en 50-årssyklus siden 1882. Bak initiativet står tunge internasjonale vitenskapsorganisasjoner samt flere andre globale aktører.

Siste polarår ble arrangert i 2007-2008. Det kommende polaråret skjer dermed tidligere enn den tradisjonelle 50-årssyklusen. Årsaken er klimaendringene.

– Endringene vi ser i polarområdene skjer så raskt at behovet for ny kunnskap og internasjonal koordinering er langt mer presserende enn tidligere. Derfor kommer dette polaråret tidligere, sier Berge.

Krever tett samarbeid

Målet med polaråret er å gi verden et langt bedre kunnskapsgrunnlag om polarområdenes betydning, ikke bare klimamessig, men også geopolitisk og samfunnsmessig.

– Polarområdene påvirker langt mer enn bare klimaet lokalt i nord og sør. Det handler også om globale samfunnsendringer, geopolitikk, ressursforvaltning og hvordan mennesker lever og arbeider i disse områdene. Ambisjonen er å styrke kunnskapsgrunnlaget på tvers av mange fagfelt, sier han.

 – Skal vi lykkes med et prosjekt av denne størrelsen, krever det tett samarbeid mellom forskningsmiljøer og nasjoner. Sekretariatets rolle blir å bidra til at aktivitetene ses i sammenheng og at kunnskap, data og ressurser utnyttes best mulig, sier Berge.

Sekretariatet vil være operativt gjennom hele planleggings- og gjennomføringsperioden, og arbeidet vil fortsette også etter at polaråret er avsluttet. Initiativet har et estimert totalbudsjett på over 100 millioner kroner.

Det ventes at avgjørelsen om hvem som får vertskapet for det internasjonale sekretariatet blir tatt i løpet av juli.