Ny kunnskap om eksplosiver på U-864 gir bedre grunnlag for videre vurderinger

Analysene er utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og gir et oppdatert bilde av vurderingene knyttet til eksplosiver, både i dagens situasjon og ved ulike mulige tiltak på og rundt vraket.

Bakgrunnen for oppdraget som ble gitt til FFI var behovet for et grundigere og mer etterprøvbart kunnskapsgrunnlag. FFI har blant annet vurdert hvordan torpedoene kan påvirkes av trykk, bevegelser og deformasjon av vraket, og hva konsekvensene kan bli dersom en detonasjon skulle skje. FFI har lagt til grunn Forsvarsmateriells (FMA) beskrivelse av ammunisjonsbeholdningen.

Lav sannsynlighet for detonasjon

FFI vurderer at det er liten mulighet for at torpedoene skal detonere dersom de blir værende i vraket, både på kort og lang sikt.

Eksplosivene vil ikke kunne selvdetonere uten ytre påvirkning, men tåler godt store belastninger som inntreffer langsomt, som ved sammensynking av masser og gradvis svikt av vraket.

Rapporten viser også at påvirkning fra for eksempel jordskjelv ikke i seg selv forventes å kunne utløse detonasjon, så lenge eksplosivene ligger innesluttet i vann eller sedimenter. Eventuelle indirekte effekter, som sammenklemming eller forskyvning av masser og strukturer, vurderes å ha lav sannsynlighet for å føre til detonasjon.

Håndtering av vraket

FFI peker på at torpedolasten vil tåle forventet bevegelse av vrakdelene under operasjoner som for eksempel inspeksjoner, tømming av kjølkasser og tildekking. Bevegelser av vrakdeler som gir kraftige direkte støt mot torpedorørene må imidlertid unngås.

I ytterste konsekvens kan en detonasjon under en hevingsoperasjon få alvorlige konsekvenser. FFI peker på at en slik hendelse kan senke bergingsfartøy og medføre tap av liv.

Begrenset spredning ved en mulig detonasjon

FFI har også vurdert hva som kan skje dersom flere torpedoer skulle detonere etter at vraket er tildekket. Beregningene viser at mengden kvikksølv som kan transporteres til høyere lag av vannsøylen vil være svært liten.

Forurensede sedimenter kan bli løftet lokalt, men vil raskt legge seg igjen. I stillestående vann vil effekten være begrenset til et område rundt vraket, innenfor en radius på om lag 10 meter. Eventuell havstrøm kan øke dette tallet noe, avhengig av partikkelstørrelse.

Selv i et konservativt scenario med flere samtidige detonasjoner vurderes spredningen som svært liten sammenlignet med utslippet da ubåten ble torpedert i 1945.

Viktig bidrag til beslutningsgrunnlaget

Kystverket vurderer at FFIs arbeid gir et mer systematisk og etterprøvbart grunnlag for å forstå risiko knyttet til eksplosiver i vraket.

Analysene bygger på modellering og konservative forutsetninger, og kompletterer tidligere vurderinger fra forsvarssektoren.

– Dette gir oss et bedre grunnlag for å vurdere ulike tiltak, og for å forstå hvordan risikoen utvikler seg både ved inngrep og dersom vraket blir liggende tildekket med rene masser, sier Hans Petter Mortensholm, direktør for miljøberedskap i Kystverket.

FFIs analyser inngår nå som en sentral del av det faglige grunnlaget for Kystverkets videre arbeid. Rapporten vurderes samtidig i sammenheng med øvrige faglige analyser før Kystverket skal avgi sin samlede anbefaling til Nærings- og fiskeridepartementet.

Rapporten fra FFI kan lastes ned her: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/vraket-av-u-864-vurderinger-knyttet-til-torpedolasten