Stortinget gir næringslivet feil løsning på riktig problem

I midten av mai behandlet Stortinget et representantforslag om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen. Bakgrunnen er erkjennelsen av at forenkling og redusert byråkrati er svært viktig, særlig for å skape gode rammevilkår for mindre bedrifter.  

– Av hensyn til næringslivets konkurranseevne er det bra at stortinget er opptatt av å redusere administrative byrder for næringslivet. Forslaget om å skjerpe inn utredningsinstruksen er derfor bra. Problemet er imidlertid ikke handlingsrommet i dagens utredningsinstruks. Problemet er at utredningsinstruksen ikke etterleves, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. 

Manglende etterlevelse 

• Regnskap Norge støtter intensjonen i Stortingets representantforslag.  – Vi er også svært glade for at Stortinget engasjerer seg, parallelt med økt oppmerksomhet også fra regjeringen. Vi har gjentatte ganger påpekt hvor viktig utredningsinstruksen er for å sikre gode utredninger som inkluderer vurdering av økonomiske og administrative byrder for næringslivet, sier Regnskap Norge-sjefen.   

Høyt tempo og svake utredninger 

Ekspressbehandlinger av forslag svekker prinsippene i utredningsinstruksen. – Det vi har sett gjentatte eksempler på, er at svake utredninger, med mangelfull vurdering av konsekvenser for næringslivet, er der prinsippene i instruksen settes til side, sier Aale-Hansen og forklarer: 

• – Typisk skjer det i form av ekspressbehandling av forslag og dermed også lemfeldig involvering av for eksempel næringslivet. Disse forslagene er gjerne også de mest politisk følsomme forslagene, som gjerne er resultat av forhandlinger i sene nattetimer på Stortinget. Her synder i grunnen alle partier, men noen ferske eksempler er forslagene om turistskatten, exit-skatt og lakseskatt. Isolert sett viktige og interessante forslag, men som ble forsøkt presset gjennom i høyt tempo og dermed med svak utredning. 

Tør stortinget å innføre sanksjoner mot egne forslag? 

• Næringslivet må i alle sammenhenger etterleve lover, regler og forskrifter; uten mulighet for å omgå tidsfrister og utredningskrav. Dersom dette brytes utløser det gjerne en administrativ sanksjon for eksempel en mulkt.  – Hvorfor skal ikke myndighetene pålegges samme grad av etterlevelse av regelverk som blant annet utredningsinstruksen? spør Regnskap Norge-direktøren:  

• –  Det vi trenger er strengere disiplin og dermed også kanskje sanksjoner knyttet til brudd på instruksen. Det ville være interessant om myndighetene forplikter seg selv på reelt å måtte etterleve instruksen. Det forutsetter klare reaksjoner, f.eks. suspensjon av forslag som fremmes uten at instruksen er fulgt. Dette vil selvsagt utfordre det politiske handlingsrommet, men det er nødvendig for å forebygge at gode intensjoner trumfer gode utredninger og fører til merbyråkrati i stedet for forenklinger og reduserte administrative byrder.  

Utredningsinstruksen setter krav til utredning før endringer i regelverk gjennomføres. Blant annet skal næringsliv og berørte aktører høres før myndighetene konkluderer om løsninger. Flertallet legger til grunn at utredningsinstruksen også bør følges ved endringer i instruksen.