Trær gir bedre effekt enn gras i kantsoner langs vassdrag
28.5.2026 13:28:42 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
En ny litteraturstudie viser at kantsoner med trær gir bedre effekt enn gras når det gjelder vannkvalitet, erosjon, flomdemping og temperatur i vassdrag.

Med midler fra Miljødirektoratet og på oppdrag for Haldenvassdraget Vannområde har NIBIO gjennomført en litteraturstudie for å vurdere hvordan ulike typer vegetasjon i kantsoner påvirker vassdrag. Studien sammenligner gras og trær.
– Dette er første gang vi har sammenlignet effekten av gras og trær på flere viktige funksjoner i kantsoner.
Tallmaterialet inngår som faglig grunnlag for de forklarende illustrasjonene i rapporten, og øvrige illustrasjoner som er under utvikling, forteller prosjektleder og seniorforsker Eva Skarbøvik i NIBIO.
Forskerne har blant annet samlet inn data om renseeffekt, kanterosjon og vanntemperatur, i tillegg til hvordan ulike planter tar opp vann og næringsstoffer.
Likt vannopptak, men store forskjeller i effekt
Selv om gras og trær på noen områder kan fungere ganske likt, gir de ulike effekter i kantsoner langs elver og vassdrag.
– Det er kanskje overraskende for noen at løvtrær og gras kan trekke opp sammenlignbare mengder vann, sier NIBIO-forsker Marie-Cecile Gruselle.
Gras og løvtrær kan trekke opp omtrent like mye vann, men trær holder tilbake vannet på flere måter og reduserer dermed avrenningen bedre.
– Et areal med skog holder tilbake betydelig mer vann enn et areal med gras. Det betyr at mindre vann renner raskt videre til bekker og elver. Trekroner samler opp nedbør slik at noe fordamper før det når bakken, og dermed reduseres den direkte avrenningen. Samtidig kan trær lagre mer vann i stammer og røtter, forteller forskeren.
– I tillegg trekker trær opp både vann og næringsstoffer fra dypere lag av bakken enn det gras gjør, og trærne renser derfor mer nitrogen fra grunnvannet enn gras.
Trær kommer best ut totalt
Når forskerne ser alle prosessene samlet, peker trær seg altså ut som det beste alternativet i kantsoner langs vassdrag.
– Studien viser at trær fungerer bedre enn gras i så godt som alle prosessene som er undersøkt. Det gjelder både å redusere kanterosjon og flomskader, og å ta opp vann og næringsstoffer, sier Skarbøvik.
Trær bidrar også til å hindre at jordpartikler skylles ut i vassdragene og slammer ned gyteområder. I tillegg skygger de for sola og motvirker dermed oppvarming av vannet om sommeren, noe som er særlig viktig for laksefisk.
– Det eneste området hvor vi fant like god effekt av gras som av trær, er rensing av overflateavrenning fra åker.
Viktig i et våtere og varmere klima
Behovet for gode kantsoner blir trolig større i årene fremover.
Økt flom- og erosjonsfare og økt risiko for høye vanntemperaturer om sommeren, gjør at treplanting i kantsoner vil ha betydning for både jordvern, vannkvalitet, fisk og annet liv i bekker og elver.
– Vi håper rapporten og illustrasjonene kan hjelpe forvaltning og rådgiving med å synliggjøre betydningen av trær i kantsoner. Dette blir stadig viktigere i et våtere, varmere og villere klima, sier Skarbøvik.
Nøkkelord
Kontakter
Eva SkarbøvikNIBIO / Divisjon for miljø og naturressurser
Tel:(+47) 416 28 622eva.skarbovik@nibio.noBilder



Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Arbeidet med plantegiftstoffer i mat gir resultater17.6.2026 10:47:37 CEST | Pressemelding
Noen planter som brukes til mat kan produsere naturlige giftstoffer, slik som potet og valmue. Andre planter er så giftige at de ikke brukes som mat, men når de vokser som ugras i åkere eller plantasjer kan plantedeler følge med ved innhøsting og forurense matvarer. Derfor overvåker Mattilsynet utvalgte matvarer med risiko for innhold av plantegifter. Analysene utføres av NIBIO, og resultatene fra overvåkingen i 2025 viser en positiv utvikling for flere produktgrupper.
Stort potensial for ombruk av trevirke, men omstillingen går sakte16.6.2026 12:53:14 CEST | Pressemelding
Etter fire og et halvt år med forskning konkluderer CircWOOD-prosjektet med at store mengder trevirke fra bygg kan brukes om igjen. Marked, regelverk og praksis hindrer imidlertid en mer sirkulær byggenæring.
Fleire blomsterfluger i økologiske frukthagar – men også dei ber på plantevernmiddel16.6.2026 10:13:00 CEST | Pressemelding
NIBIO forskar på korleis plantevernmiddel påverkar pollinatorar og nytteinsekt. Så langt viser resultata at ein finn fleire blomsterfluger i økologiske frukthagar, men forskarane finn også rester av plantevernmiddel i desse flugene.
Åtte nye metodar kan gje frukt og grønt lengre levetid15.6.2026 09:14:41 CEST | Pressemelding
Nye metodar kan gje betre haldbarheit på frukt og grønt – og redusera bruken av syntetiske middel. Her er åtte miljøvenlege løysingar som kan redusere matsvinn i framtida.
Forskarar er samde: Regelverk står i vegen for biologiske plantevernmiddel11.6.2026 11:31:41 CEST | Pressemelding
Trass i lovande forskingsresultat kan det ta opptil ti år å få godkjent biologiske plantevernmiddel i EU. Forskarar meiner dagens regelverk er tilpassa syntetiske middel og hindrar at nye biologiske alternativ kjem på marknaden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom