Mer skog – det glemte klimatiltaket

Kronikk av Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver , NORSKOG

Hvert år omdisponeres om lag 50 000–60 000 dekar skog i Norge til utbygging og andre permanente formål. Selv om noe naturlig gjengroing av tidligere åpne arealer forekommer, skjer dette gradvis over lang tid, hovedsakelig på lavproduktiv mark, og kan dermed ikke kompensere for tapet av produktivt skogareal.  

Resultatet er nettotap av skogareal, redusert framtidig CO₂-opptak, ressurstilgang og verdiskaping. Når norsk klimapolitikk etterlyser kostnadseffektive virkemidler, er det derfor påfallende at et av de rimeligste og mest effektive klimatiltakene vi har, planting av skog på nye arealer, ikke er tatt i bruk. Vi er mot avskoging. Da kan man spørre seg hvorfor vi ikke er mer ivrige etter å ta skogen i bruk som en del av løsningen? 

Et billig og prøvd tiltak 

Det er nå nesten ti år siden Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet gjennomførte et pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Pilotfasen bekreftet at tiltaket lar seg gjennomføre under norske forhold og gir et betydelig ekstra CO₂-opptak over tid. Som en del av prosjektet ble det plantet flere tusen dekar ny skog. Beregninger viste at plantet skog bandt langt mer karbon, nær tre ganger høyere, over tid enn om arealene fikk gro til av seg selv. I tillegg vil trevirket fra de nye skogene senere kunne brukes i bygg og langlevende treprodukter, og slik erstatte andre mer klimabelastende materialer. Med andre ord: Skogplanting har en tredelt klimaeffekt: først gjennom økt karbonopptak i vekstfasen, deretter gjennom lagring av karbon i treprodukter, og til sist gjennom utslippsreduksjoner i andre sektorer via materialsubstitusjon. 

Når økt framtidig ressursgrunnlag og verdiskaping fra skogen tas med i vurderingen, kan tiltaket over tid gi betydelige positive samfunnsøkonomiske effekter, og i praksis bidra til å redusere eller oppveie etableringskostnadene. 

Ikke det samme som avskoging 

Avskoging betyr at skog forsvinner for godt, fordi arealet bygges ned til vei, bolig, hyttefelt eller næringsformål. Aktivt skogbruk er det motsatte. En fornybar, grønn næring som erstatter hogd skog med ny skog som leverer råstoff til hus, emballasje og hverdagsprodukter vi alle er avhengige av. Til tross for dette blir skogbruket ofte gitt skylden for en utvikling vi i realiteten forsøker å motvirke. For å være presis: Planting på nye arealer handler ikke om nedbygging av natur, men om å ta i bruk nedlagte beiter, gjengroende utmark og andre lite produktive områder, der skog kan binde karbon og levere råvarer uten å gå på bekostning av matjord eller verdifull natur.  

Forutsetningen for at planting av skog på nye arealer skal være et vellykket klimatiltak er at plantingen skjer på egnede steder og med nødvendige hensyn til natur og miljø. Hvordan dette gjennomføres i praksis ble grundig testet i pilotprosjektet gjennomført av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Erfaringene viser at påskoging kan gjennomføres på en måte som gir klimanytte uten å fortrenge viktige natur- eller miljøverdier. På bakgrunn av dette har direktoratene utarbeidet en tydelig veileder med strenge miljøkriterier. Det åpnes kun for planting der tiltaket gir dokumentert klimanytte og ikke har vesentlige negative konsekvenser for naturmangfold, landskap, friluftsliv eller andre miljøhensyn. Kort sagt: Det skal plantes der det er bra for klimaet og akseptabelt for naturen – ikke overalt.  

Høy nytte, lav pris 

Få klimatiltak kan vise til en så lav kostnad per tonn CO₂ som planting på nye arealer. Derfor kan tiltaket omtales som “lavthengende frukt” i klimapolitikken. Sammenlignet med mange teknologiske løsninger krever skogplanting verken ny teknologi, store investeringer eller lang innkjøringsfase, trærne begynner å binde karbon så snart de er i jorden. Selvfølgelig tar det tiår før ny skog når full karbonopptakseffekt, men nettopp av den grunn er det desto viktigere å komme i gang nå. Tid er en kritisk faktor: Jo lenger vi venter, desto lenger må vi vente for å høste klimagevinsten. 

Erkjenner effekten - men handling uteblir  

Tidligere i mai ble planting av skog på nye arealer tatt opp i Stortinget av Tor André Johnsen (FrP). Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen bekrefter i sitt svar at tiltaket er kostnadseffektivt og gir betydelig klimanytte over tid. Samtidig slår statsråden fast at regjeringen har valgt å prioritere andre skogtiltak – som ungskogpleie, planteforedling, tettere planting og suppleringsplanting – og at det derfor ikke er funnet rom i budsjettene for å skalere opp planting på nye arealer. Eventuell oppfølging skyves til budsjettet for 2027. 

Dette svaret understreker et tydelig paradoks: Et av de billigste klimatiltakene vi har anerkjennes, men forblir uten finansiering, mens andre tiltak med langt høyere kostnad per tonn CO₂ gjennomføres. Vi etterlyser kostnadseffektiv klimapolitikk, men utsetter et dokumentert, rimelig og ferdig utredet tiltak av budsjettmessige hensyn. Samtidig brukes milliardbeløp på dyrere teknologiske løsninger og kvotekjøp i utlandet. 

Skal Norge nå sine klimamål, kan vi ikke skyve «det glemte klimatiltaket» foran oss lenger. Når regjeringen selv erkjenner verdien, finnes det ikke lenger gode grunner til å vente. Mer skog må bli en del av løsningen – nå. 

Trenger politisk forutsigbarhet  

Til tross for solide utredninger og vellykket pilot, har planting på nye arealer ennå ingen tydelig plass i norsk klimapolitikk. Per i dag mangler det langsiktige rammer: Vil det etableres en støtteordning som gjør det økonomisk interessant for grunneiere å plante? Når disse spørsmålene er uavklart, og kostnadene bæres av grunneier mens gevinstene tilfaller samfunnet over tid, er det ikke overraskende at potensialet ikke utløses.  

Til syvende og sist står vi overfor et paradoks: Vi investerer milliardbeløp i dyre teknologiske løsninger og kjøper klimakvoter i utlandet, men nøler med å ta i bruk et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har: planting av ny skog. Nå må våre politikere børste støv av dette glemte klimatiltaket, før også muligheten for mer skog blir borte. Et godt sted å starte er å faktisk ta veilederen som allerede er utformet i bruk.