Fare for pasientsikkerheten til alvorlig psykisk syke i fengsel

Andelen innsatte med psykisk lidelse i norske høysikkerhetsfengsler er høy. Innsatte med alvorlig psykisk lidelse har ofte komplekse og langvarige oppfølgingsbehov, redusert funksjonsnivå og begrenset egenomsorg​.

– Personer med alvorlig psykisk lidelse er særlig sårbare i et lukket fengselsmiljø preget av strenge sikkerhetstiltak og isolasjon. Ofte er de avhengige av at andre rundt dem ser behovene deres og sikrer at de får tilgang til likeverdige helsetjenester, sier Andres Neset, direktør i Ukom.

Rapporten tar utgangspunkt i en hendelse der en ung mann døde kort tid etter løslatelse. Mannen i 20-årene, som vi har valgt å kalle Daniel, hadde en alvorlig psykisk lidelse, begrenset sykdomsinnsikt og evne til egenomsorg. I årene før fengsling var han flere ganger tvangsinnlagt i psykisk helsevern, og mens han sonet ble hans psykiske helse forverret.

Daniel var oftest avvisende til å motta helsehjelp, og både fengselsbetjenter og helsetjenestene var bekymret da han skulle løslates. Daniel ble løslatt en fredag, og ved løslatelsen var det ingen helhetlig plan for videre oppfølging.

Våre hovedfunn handler om:

• Informasjon om psykisk lidelse blir ikke alltid fanget opp i rettsprosessen

Undersøkelsen viser at psykisk lidelse ikke alltid blir identifisert, dokumentert eller følger personer som blir pågrepet, siktet og senere dømt til fengselsstraff. Det fører til at kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten kan ha begrenset informasjon om innsatte som kommer til fengselet. Muligheten for å planlegge en helhetlig og tilpasset soning blir dermed svekket for denne pasientgruppen.

• Begrenset kontakt mellom innsatte og helsetjenesten

Fengselsbetjenter observerte gradvis funksjonsfall og uvanlig atferd hos Daniel. Noen av bekymringene ble meldt videre til fengselshelsetjenesten. I møte med helsetjenestene framsto han avvisende, samlet og uten tydelige tegn på psykose.

Rapporten peker på at kontaktflatene mellom innsatte og helsetjenesten ofte er få og korte. Samtidig er helsepersonell til stede i fengselsmiljøet i begrenset grad. Det betyr at gradvis funksjonsfall og sykdomsforverring hos innsatte kan være vanskelig å fange opp. Dette er særlig utfordrende når innsatte isolerer seg, skjuler symptomer eller avviser helsehjelp.

• Oppfølgingen av innsatte med alvorlig psykisk lidelse er fragmentert

Ansvar og oppgaver for oppfølgingen av innsatte med alvorlig psykisk lidelse er delt mellom kriminalomsorgen, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, uten et tydelig hovedansvar for helheten. Ulik forståelse av taushetsplikt, få faste samhandlingsarenaer og begrenset informasjonsflyt bidrar til at viktige observasjoner og bekymringer ikke alltid fører til nødvendige tiltak. Det fører til at oppfølgingen av alvorlig psykisk syke innsatte kan bli fragmentert.

• Løslatelse – en sårbar overgang

Rapporten peker på at overgangen fra fengsel til frihet kan innebære risiko for psykisk syke innsatte​ fordi den daglige oppfølgingen og strukturen forsvinner. Korte tidsrammer for planlegging av løslatelse, manglende koordinering og uklare ansvarsforhold kan føre til de med alvorlig psykisk lidelse ikke får nødvendig oppfølging og helsehjelp. I rapporten understreker Ukom at løslatelse krever en koordinert innsats mellom kriminalomsorgen, fengselshelsetjenesten og hjemkommunen​ for å sikre pasientsikkerheten.

– Ukom finner flere glippsoner i systemet som skal sikre pasientsikkerheten for innsatte, spesielt ved alvorlig psykisk lidelse. Det handler blant annet om rammer preget av knapphet på ressurser, variasjoner i organisering, kompetanse og begrenset informasjon som ligger bak beslutninger som blir tatt. Ukom er bekymret for helheten i helsehjelpen til alvorlig psykisk syke innsatte, og at de kan bli løslatt uten en tilstrekkelig koordinert plan.

– Daniels historie illustrerer at overgangsfaser i soningen er særlig risikoutsatte og viser samtidig tydelige sårbarheter i samhandlingen mellom kriminalomsorgen, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier Neset.  

Anbefalinger fra rapporten

I rapporten gir Ukom tre anbefalinger til helsetjenesten.

1. Ukom anbefaler at fengselshelsetjenesten tar initiativ til strukturert samarbeid om sårbare innsatte i trepartssamarbeidet (kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og fengselselsetjenesten)
2. Ukom anbefaler kompetanseheving om psykiske helsekonsekvenser som følger av soning i fengsel
3. Ukom anbefaler felles hendelsesgjennomganger etter alvorlige, uønskede hendelser for fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Ukom kommer i tillegg med fire læringspunkter til helsetjenestene som handler om:

• behov for økt systematisk arbeid med relasjonsbygging og motivering hos innsatte med alvorlig psykisk lidelse, særlig de som avviser helsehjelp 
• regelmessig veiledning fra spesialisthelsetjenesten til fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen  
• betydningen av at rehabilitering og helsehjelp blir sett i sammenheng 
• samhandling rundt løslatelse av sårbare innsatte, og innsatte med korte soningsopphold