Et stort gjennomslag for forbruksbasert klimamål

Norges klimamål teller i dag bare utslippene som skjer innenfor landets grenser. Men to tredeler av klimagassutslippene fra norsk forbruk skjer i andre land. Det betyr at mesteparten av klimaavtrykket fra det vi kjøper, spiser og bygger i stor grad er usynlig i klimapolitikken. 

Nå sier Miljødirektoratet at dette ikke holder. I en ny rapport anbefaler de at Norge setter et eget mål for å redusere disse utslippene. 

– Dette er en gledens dag. Vi har vært opptatt av dette i årevis, og nå kommer Miljødirektoratet til samme konklusjon: du kan ikke løse klimakrisa hvis du later som at forbruket ikke finnes i regnestykket, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender

– Men dette må følges opp. Det holder ikke mål om norske politikere skal skyve ansvaret for norsk gassproduksjon på forbrukerne i EU, og samtidig fraskrive seg medansvar for våre egne importerte utslipp, fastslår Hungnes

77 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Så mye slapp norsk forbruk ut i 2021. Det er langt mer enn de rundt 50 millioner tonnene Norge rapporterte som territorielle utslipp. Norge har det nest høyeste forbruket i Europa. Regjeringens klimamelding viet i fjor økt oppmerksomhet til spørsmålet, og stortingsflertallet bestilte rapporten som nå har kommet.

– Miljødirektoratet fortjener ros for denne rapporten. Den er grundig, den er tydelig, og den sier rett ut at territorielle klimamål alene ikke er nok. Det er akkurat det vi trenger å høre fra fagmyndighetene, sier Hungnes. 

Nå er ballen hos regjeringen. Framtiden i våre hender forventer at anbefalingen følges opp i årets Klimastatus og plan (Grønn bok). Tyskland og Sverige har allerede satt tilsvarende mål. Frankrike og Danmark er på vei. Norge kan ikke bli hengende etter. 

– Rapporten er god, men den er ingenting verdt hvis den bare blir liggende. Regjeringen må følge opp med både mål, statistikkutvikling og tiltak som faktisk kutter forbruksutslippene. Det er nå jobben begynner, avslutter Hungnes.