Ny erfaringsbasert master i planlegging for bærekraftig by- og stedsutvikling møter stort nasjonalt behov

For å utvikle og ivareta gode og bærekraftige byer og steder trengs det solid planfaglig kompetanse.

NMBU tilbyr nå en erfaringsbaserte mastergrad innen dette som er fleksibel, praksisnær og forskningsbasert – og kan tas både på heltid og deltid.

Stort kompetansebehov i hele Norge

– Det er et veldig stort behov for planleggere, sier Anja Kristin Standal, førsteamanuensis i by- og regionalplanlegging ved NMBU og fagansvarlig for studiet.

Hun peker på at kommuner over hele landet etterspør planfaglig kompetanse, og på at mange som i dag jobber med planlegging ikke nødvendigvis har faglig bakgrunn fra feltet.

– Vi ser at ingeniører, ansatte i teknisk sektor, utviklingsavdelinger og andre som jobber tett på planfeltet ønsker faglig påfyll. Studiet er praksisnært, fleksibelt og laget for folk som vil kombinere jobb og utdanning, sier hun.

Fleksibel læring tett på arbeidshverdagen

Masteren består av 90 studiepoeng, og kan tas over 1,5 år eller fordeles over flere år på deltid. F. eks kan man ta 15 studiepoeng per semester ved siden av full jobb.

Studiet er bygget opp slik at studentene kan bruke egen arbeidserfaring aktivt: Bla. bruker studenten caser fra egen arbeidshverdag i enkelte moduler.

Mastergraden gir 90 studiepoeng totalt, hvorav 30 studiepoeng er obligatoriske kurs, masteroppgaven er 30 studiepoeng – og det er mulig å bruke relevante emner fra andre fag ved NMBU eller andre studiesteder til de resterende 30 studiepoengene.

– Det at studiet er modulbasert gjør at man kan plukke og mikse emner etter behov. Du møter både studenter som tar hele masterløpet og fagfolk som tar enkeltemner, sier Standal.

Hun understreker at masteren er svært tverrfaglig, med bidrag fra flere institutter og fagområder innen alt fra juss til folkehelse.

Det er også mulig å ta en eller flere moduler av masteren uten å ta hele.

Livslang læring

Vigdis Johansen, avdelingsdirektør for Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ved NMBU, beskriver masteren som et viktig tilskudd i arbeidet med å styrke planfaglig kompetanse nasjonalt.

– Det mangler planfaglig kompetanse i det langstrakte landet. Mange rekrutteres inn i planleggerstillinger uten formell planutdanning. Studiet gir en mulighet til å formalisere og styrke kompetansen sin innen planlegging, sier Johansen.

Masteren gir gode muligheter til nettverksbygging både med folk som tar enkelte av emnene i mastergraden og de som tar hele masterløpet.

– Dette er livslang læring i praksis. Vi tilbyr oppdatert og forskingsbasert kompetanse som folk faktisk trenger i jobbene sine, sier Johansen.

Fleksibilitet er en nøkkel

Programmet gir også muligheter til å spesialisere seg innen ulike fagfelt med tilknytting til planlegging, ved at man selv kan velge blant flere valgfrie kurs, påpeker Øyvind Hofstad, seniorrådgiver ved SEVU og administrativt ansvarlig for masteren.

Man kan velge kurs som gir kompetanse innen viktige temaer som:

• Overvann
• Naturrestaurering
• Folkehelse
• Besøksforvaltning
• Arkitektonisk kvalitet
• Konsekvensutredning

– Kongstanken bak masteren er at den skal være fleksibel. Ikke bare kan deltakere selv styre sin egen progresjon, men de kan også velge ulike fagfelt å spesialisere seg i, både ved å velge kurs i regi av NMBU, men også ved å søke om innpassing av kurs fra andre institusjoner. Du kan altså selv velge faglig profil, sier Hofstad.

God oppstart – og stor interesse

Mastergraden, som kombinerer eksisterende, veletablerte emner ved NMBU med nye kurs utviklet for programmet, startet opp med de første nye emnene høsten 2025.

Erfaringene så langt er positive.

– Jeg er selv arkitekt og skulle ønske et slikt studietilbud fantes da jeg startet i arbeidslivet. Da jeg jobbet i bransjen gjennom mer enn et tiår synes jeg det var begrenset tid og rom for å bruke den praktiske erfaringen til mer systematisk kunnskapsutvikling. På dette studiet lærer vi også  mye av studentene våre, og jeg skulle gjerne selv forsket mer på etter- og videreutdanning innen dette fagområdet, sier Standal.

Gjennom tverrfaglighet, praksisnær undervisning og fleksible studieformer skal NMBUs nye erfaringsbaserte master gjøre fagfolk i stand til å møte de komplekse utfordringene dagens og morgendagens byer og steder står overfor.

– Vi bidrar til at samfunnet får den kompetansen det trenger, sier Johansen.

Faktaboks

Erfaringsbasert master i planlegging for bærekraftig by- og stedsutvikling gir 90 studiepoeng totalt.

Mastergraden er delt i tre deler med 30 studiepoeng hver:

Obligatoriske kurs, valgfrie fordypningskurs og  masteroppgave. Det er også mulig å søke om å bruke relevante emner fra andre fag ved NMBU eller andre studiesteder til de 30 studiepoengene med valgfrie kurs.

Kursene kan tas i hvilken som helst rekkefølge, og studenten styrer progresjonen selv. Man søker opptak til selve mastergraden først når man har opparbeidet seg 60 studiepoeng.

Emnene er samlingsbaserte, med en rytme som gjør det mulig å planlegge rundt jobb og livssituasjon. De obligatoriske kursene går minst én gang i året, noe som gir forutsigbarhet både for student og eventuelt arbeidsgiver

Det er eksamen på alle kurs og man kan velge om man vil ha studiepoeng eller kursbevis. Men velger man sistnevnte kan man ikke bruke kurset som del av mastergraden.

Masteren består av noen kurs som har gått i regi av NMBU i en årrekke og har vært populære enkeltstående tilbud, og nye kurs som er blitt utviklet spesielt til masteren.

Opptak: Neste obligatoriske emne i mastergraden, «Metoder i bærekraftig by- og stedsutvikling»,   har søknadsfrist 1. juli. Man søker opptak til selve mastergraden først når man har opparbeidet seg 60 studiepoeng.