Veterinærinstituttet

Første påvisning av fugleinfluensa hos isbjørn på Svalbard

19.5.2026 17:00:00 CEST | Veterinærinstituttet | Pressemelding

Del

Veterinærinstituttet har påvist fugleinfluensa hos en ettårig isbjørnhann og en voksen hvalross i Raudfjorden nord på Spitsbergen. Dette er første gang viruset er påvist hos isbjørn i Norge og Europa. 

Fugleinfluensavirus ble påvist i en hjerneprøve fra isbjørnen. Foto: Ingebjørg H. Nymo, Veterinærinstituttet
Fugleinfluensavirus ble påvist i en hjerneprøve fra isbjørnen. Foto: Ingebjørg H. Nymo, Veterinærinstituttet

Det påviste høypatogene fugleinfluensaviruset (HPAI) er av subtypen H5N5, en type av viruset som også tidligere er påvist på Svalbard: Hos villfugl i 2022,  hos en hvalross i 2023 og hos fjellrever i 2025. Denne siste påvisingen er den første hos isbjørn i Norge og Europa.

Fugleinfluensavirus har også tidligere blitt påvist hos rovpattedyr som rødrev, oter og gaupe på fastlands-Norge etter smitte fra villfugl.

Prøvetatt i felt

I midten av mai ble Veterinærinstituttet varslet av Norsk Polarinstitutt om funn av en død isbjørn og en død hvalross i Raudfjordenpå Svalbard.  Dyrene ble først observert av turistguider. Det ble også observert to isbjørner i området som viste halthet i bakbeina. Dette kan være et nevrologisk tegn, noe som tidligere har blitt observert hos isbjørn smittet med rabies og rovdyr smittet med fugleinfluensa.

‒ Dette ga oss mistanke om alvorlig smittsom sykdom, og to av oss fra Veterinærinstituttet reiste til Svalbard for å bistå Sysselmesteren med prøvetaking av de døde dyrene i felt. Ved hjelp av helikopter ble kadavrene funnet raskt og vi fikk tatt ut prøver. Vi observerte ingen flere syke isbjørner fra lufta, forteller veterinær og fagansvarlig vilthelse Knut Madslien.

Prøvene ble deretter sendt til Veterinærinstituttet og undersøkt for fugleinfluensavirus og rabiesvirus. Det ble påvist høypatogent fugleinfluensavirus (HPAI) i prøvene fra både isbjørnen og hvalrossen. Det ble ikke påvist rabiesvirus.

Fugleinfluensavirus sirkulerer i nordområdene

‒ Funnene er del av en utvikling hvor fugleinfluensavirus i økende grad påvises hos pattedyr i Europa. Samtidig har viruset de siste årene spredt seg til nye områder, inkludert Arktis, hvor det kan få konsekvenser for sårbare bestander og økosystemer, forklarer Ragnhild Tønnessen, fugleinfluensakoordinator ved Veterinærinstituttet

‒ Det er viktig å overvåke situasjonen for å forstå utviklingen og håndtere risiko, sier Madslien.

Økt smittepress hos pattedyr

De fleste fugleinfluensavirus er best tilpasset smitte mellom fugler. Pattedyr kan imidlertid enkelte ganger smittes av fugleinfluensa gjennom direkte kontakt med fugler eller andre pattedyr som er smittet med viruset, enten syke eller døde.

Veterinærinstituttet vil foreta ytterligere undersøkelser av det påviste viruset for å sjekke om det viser tegn til å være spesielt tilpasset pattedyr.  

Første påvisning hos isbjørn i Europa

Hos andre rovdyr, som rødrev og gaupe, kan fugleinfluensa gi kliniske tegn på hjernesykdom som ligner det man ser ved rabies. Nevrologiske tegn som sirkelgang, skjev hodeholdning, lammelser og nedsatt skyhet for mennesker er vanlig.

Fugleinfluensavirus hos isbjørn er vitenskapelige publisert én gang tidligere, hos en ung isbjørnhann funnet død i Alaska i august 2023. Det er ikke kjent hvordan viruset påvirker enkeltindivider eller bestanden av isbjørn.

Meld ifra dersom du observerer døde eller syke dyr og fugler

Både fugleinfluensa og rabies er alvorlige sykdommer som kan smitte til mennesker. Derfor er det viktig at man unngår kontakt med syke dyr.

Ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler og andre dyr på fastlandet, skal Mattilsynet varsles.  Observeres syke eller døde dyr på Svalbard er det viktig at funnene rapporteres til Sysselmesteren

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fugleinfluensa og har molekylære metoder for påvisning og karakterisering av fugleinfluensavirus.

Her finner du råd til privatpraktiserende veterinærer om fugleinfluensa hos pattedyr.

Kontakter

Bilder

Hvalrosskadaver i fjæra på Svalbard. På tross av at hvalrossen var svært råtten, var det fortsatt mulig å påvise fugleinfluensaviruset i hjernen. Foto: Ingebjørg H. Nymo, Veterinærinstituttet
Hvalrosskadaver i fjæra på Svalbard. På tross av at hvalrossen var svært råtten, var det fortsatt mulig å påvise fugleinfluensaviruset i hjernen. Foto: Ingebjørg H. Nymo, Veterinærinstituttet
Last ned bilde

Om oss

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng – etter én helse-prinsippet.

Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes.

Om oss (vetinst.no) 

Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye