Norge i Europatoppen med å innføre viktige, nye legemidler

Det er det uavhengige tyske forskningsinstituttet IQWiG (The Institute for Quality and Efficiency in Health Care), som har undersøkt hvor tilgjengelig 32 medisiner med dokumentert betydelig eller vesentlig tilleggseffekt (2019–2023), er i ulike europeiske land. Resultatene viser at Norge, sammen med Danmark og Sverige, er raskest i Europa med å innføre disse viktige nye legemidlene. Til sammenligning mangler land som Nederland, Spania og Irland tilgang til flere av disse legemidlene.

Nylig ble det også kjent at Norge er i europatoppen på kreftoverlevelse, på nivå med Sverige og Danmark. Overlevelsen i Norge er særlig høy for brystkreft, prostata-, testikkel- og skjoldbruskkjertelkreft, samt flere blodkreftformer.

– Dette viser at pasienter i Norge får kreftbehandling av svært høy kvalitet. Det har vært en gledelig utvikling med nye og innovative behandlinger, men det er ikke alt nytt som nødvendigvis er mer effektivt enn eksisterende behandling. Derfor er det viktig at vi gjør grundige vurderinger slik at vi vet at ressursene brukes best mulig, sier Jan Frich, leder av Beslutningsforum.

Transparente systemer

Det blir ofte trukket fram at Norge ikke er villig til å betale nok for nye behandlinger. Dette er ikke Frich enig i.

– Vi har høy betalingsvillighet for behandlinger som har dokumentert nytte. Det vi betaler for er ikke kjemiske stoffer, men hvor godt det er dokumentert at disse virker og hvilke effekter behandlingen har for pasientene, poengterer han. 

Mange europeiske land, inkludert Norge, har transparente og kunnskapsbaserte systemer for innføring av legemidler.

– Jeg mener dette gir klare rammer og forutsigbarhet for legemiddelfirmaene, påpeker Frich.

Tar samfunnsoppdraget på alvor

Sju av ti behandlinger som ble behandlet i Beslutningsforum i fjor fikk ja til innføring i spesialisthelsetjenesten, ifølge Nye metoders årsrapport for 2025. Flere behandlinger innføres også raskere i Norge, enn i land vi gjerne sammenligner oss med. Dette gjelder spesielt for legemidler innenfor «fast track»-ordningen PDL1-legemidler. I 2025 var behandlingstiden for disse legemidlene 65 dager.

–  Vi tar samfunnsoppdraget vi er gitt på høyeste alvor, og arbeider kontinuerlig og systematisk med forbedringer og å få redusert behandlingstiden. Fra 2024 til 2025 kuttet vi behandlingstiden med 100 dager, sier Frich.

Leverandørenes tidsbruk

Det er firmaene som selv skal anmode om en vurdering av et nytt legemiddel i Norge. Om en behandling er tilgjengelig i Norge eller ei, er dermed også avhengig av leverandøren. Når et legemiddel ikke markedsføres i Norge, skyldes det ofte kommersielle prioriteringer fra firma. Normalt vil legemiddelfirmaer prioritere de største markedene i Europa.

– Vi ser at leverandørene står for en betydelig andel av tidsbruken. Noen ganger kan det gå lang tid før de anmoder om en metodevurdering av et legemiddel og de må selv svare for grunnen til dette, påpeker Frich.

Når en behandling blir tilgjengelig i Norge, blir den tilgjengelig for alle pasienter – uavhengig av bosted, inntekt eller forsikringsordninger. Slik er det ikke nødvendigvis i andre europeiske land.

– Beslutningsforum må alltid vurdere om behandlingsnytten står i et rimelig forhold til prisen leverandøren har valgt å tilby. Det innebærer at det er legitimt å si nei til behandling som er nyttig, hvis ressursbruken ikke står i et rimelig forhold til nytten. Å prioritere innebærer dessverre også å si nei til behandling vi ønsker å tilby pasienter i Norge, avslutter Frich.