NVE forventer redusert kraftoverskudd, stor usikkerhet om datasentre

– Norge har et høyt kraftoverskudd i dag, men vi regner med at det blir redusert fram mot 2030. Det kommer til lite ny kraftproduksjon, samtidig som forbruket vokser. Den store jokeren er datasentre. Kraftforbruket til datasentre kan komme til å øke mye de neste årene, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør.  

I 2025 hadde Norge en rekordhøy kraftproduksjon på 161 TWh, og et historisk høyt kraftoverskudd på 23 TWh. Samtidig var det store forskjeller i kraftprisene mellom ulike deler av landet, som følge av ulik tilgang på kraft og begrensninger i kraftnettet mellom landsdeler. 

Datasentre er den store jokeren på forbrukssiden  

– Kraftforbruket til datasentre har økt fra nesten ingenting for få år siden til rundt 3 TWh i dag. I 2030 anslår vi at datasentre vil bruke rundt 8 TWh, men det kan bli enda mer, sier Lund. 

– Kraftforbruket til datasentre øker nå sterkt globalt, og legger press på kraftpriser og kraftnettet i en rekke land. Norge er et attraktivt land for datasentre. Vi har lave kraftpriser, et kaldt klima og politisk stabilitet. Trolig vil mangel på nettkapasitet bli den viktigste begrensende faktoren for veksten i datasentre i Norge de neste årene, sier Lund.  

Rekordhøy produksjon og kraftoverskudd – men lite ny produksjon 

NVE forventer at Norge fortsatt vil ha et kraftoverskudd i 2030, men det vil være mindre. I dag er kraftoverskuddet på om lag 15 TWh i et normalår, men NVE forventer at det vil falle til rundt 4 TWh i 2030. Lavere kraftoverskudd vil påvirke strømprisene og gjøre kraftsystemet mer sårbart.  

– Med et lavere kraftoverskudd må Norge importere mer kraft gjennom året. Det vil gi oss høyere strømpriser og gjøre oss mer sårbare for værvariasjoner og uforutsette hendelser, både i og utenfor Norge, sier Lund.

Valgene vi tar i dag vil prege utviklingen etter 2030  

NVEs analyse gir et faglig grunnlag for å vurdere hvordan Norge best kan utvikle kraftsystemet i møte med økt etterspørsel, klimaendringer og et mer uforutsigbart Europa.  

– I våre analyser venter vi at kraftproduksjonen i Norge vil øke etter 2030, men det vil ikke skje av seg selv. Det kraftsystemet vi har i dag er i stor grad resultatet av beslutninger tatt for flere år siden. Tilsvarende vil de de valgene vi tar i dag om kraftnett, ny produksjon og nytt forbruk forme hva slags kraftsystem vi har om noen år, sier Lund.  

Fram mot 2030 venter vi en betydelig forbruksvekst, økende regionale forskjeller i effektbalanse, og et voksende behov for nye nettanlegg og reinvesteringer. På kort sikt bli utviklingen i kraftnettet særlig viktig for å møte disse utfordringene, men også at det legges til rette for økt kraftproduksjon.