Ny doktorgradsstudie: Den største og mest detaljerte normative modellen for lillehjernens utvikling over livsløpet til dags dato

Psykiske lidelser representerer en betydelig global byrde, som påvirker millioner av mennesker og fører til lidelse, arbeidsledighet, økt dødelighet, økonomiske tap og anstrengte relasjoner. Mens mange medisinske spesialiteter gjør fremskritt mot presisjonsmedisin, er psykiatrien fortsatt i stor grad avhengig av symptombaserte diagnoser.

Siden de fleste psykiske lidelser viser seg tidlig i livet, er det viktig å undersøke hjerneutviklingen i de kritiske periodene av barndommen og ungdomsårene. Inspirert av pediatriske vekstdiagrammer som følger med på barnets vekt og høyde for å vurdere vekst i forhold til normative befolkningsstandarder, kan lignende metoder brukes på hjernescanningsdata fra tusenvis av individer. Dette muliggjør opprettelsen av vekstdiagrammer for hjerne-struktur gjennom livsløpet, en teknikk kjent som normativ modellering.

I sin doktorgradsavhandling fokuserte Milin Kim på lillehjernen, som ligger ved hodets bunn. Historisk sett har lillehjernen først og fremst vært assosiert med motoriske funksjoner, men nyere forskning legger økt vekt på dens betydelige roller i høyere kognitive funksjoner og emosjonell bearbeiding. Ved å bruke hjerneskanningsdata fra mer enn 50 000 deltakere i aldersspennet 2 til 80 år, estimerte Milin Kim den største og mest detaljerte normative modellen for lillehjernens utvikling over livsløpet til dags dato. Viktig er det at denne modellen gjorde det mulig for henne å identifisere om et individ avviker fra typiske utviklingsforløp. På gruppenivå viste Kims funn redusert volum i lillehjernen ved flere psykiske lidelser, samt i genetiske syndromer assosiert med økt risiko for psykiske lidelser. Imidlertid observerte hun samtidig betydelige individuelle forskjeller blant pasientene og begrenset overlapp blant individer med samme lidelse, noe som sterkt antyder at det ikke finnes en "gjennomsnittlig" pasient. Dette fremhever nødvendigheten av å vurdere heterogenitet når man undersøker de biologiske grunnlagene for psykiske lidelser eller genetiske variasjoner. Jo bedre vi forstår de underliggende biologiske mekanismene i hver pasient, jo mer effektivt kan vi diagnostisere og tilpasse behandlingen.