Ingen hjelp fra regjeringen til en presset sjømatnæring

Den geopolitiske uroen og en stadig mer krevende handelspolitisk situasjon internasjonalt rammer nå sjømatnæringen direkte. Norsk sjømatnæring er landets største og viktigste eksportnæring etter olje og gass, og samtidig Norges største matvareproduserende næring. Dette gjør næringen avgjørende for både verdiskaping, matsikkerhet og sysselsetting langs hele kysten.

Bidrar ikke til trygghet

–  Regjeringen beskriver selv en urolig verden og økende risiko, men følger ikke opp med tiltak for en av næringene som rammes hardest, sier Robert H. Eriksson.

- I en slik situasjon hadde vi forventet at regjeringen brukte revidert budsjett til å bidra til større trygghet og forutsigbarhet for Norges nest største eksportnæring. Det gjør de ikke, sier han.

Norsk sjømat operer i et marked preget av åpen og hard internasjonal konkurranse, der norske aktører gjennomgående har dårligere handelspolitiske rammevilkår enn våre viktigste konkurrentland. Sjømatbedriftene har tidligere varslet behovet for en handelspolitisk reform, og hadde forventet at regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett ville være langt mer offensiv – både gjennom konkrete bevilgninger og ved å igangsette et større, mer helhetlig arbeid for å styrke og profesjonalisere Norges handelspolitiske innsats på sjømatområdet.

– Når verden blir mer uforutsigbar, har Norge ikke råd til å møte nye handelshindre med et svekket apparat og manglende ambisjoner, sier Sjømatbedriftenes direktør.

Betydelige konsekvenser

Sjømatbedriftene deler regjeringens beskrivelse av et internasjonalt bakteppe preget av geopolitisk uro og vedvarende høye priser på energi og råvarer. Dette har direkte og betydelige konsekvenser for sjømatnæringen gjennom:

• Økte fôrkostnader som følge av høyere priser på råvarer, gjødsel og ammoniakk
• Høyere priser på emballasje og innsatsfaktorer fra petrokjemisk industri
• Økte transport- og logistikkostnader
• Økt volatilitet og risiko i sentrale eksportmarkeder

- Samlet bidrar dette til et stadig høyere kostnadsbilde som svekker næringens konkurransekraft. Det rammer både arbeidsplasser, verdiskaping og tempoet i det grønne skiftet i sjømatnæringen. Sjømatbedriftene savner konkrete tiltak i Revidert nasjonalbudsjett som kunne bidratt til å styrke næringens evne til å møte disse utfordringene, sier Eriksson.

Rentekostnader

Samtidig er renteutsiktene vesentlig forverret. Norges Bank har hevet styringsrenten til 4,25 prosent, og det åpnes for ytterligere renteøkninger. Dette gir:

• økte kapitalkostnader
• høyere terskel for nye investeringer
• betydelig press på lønnsomheten i kapitalintensive deler av næringen, særlig havbruk, flåte og foredling

– Det blir blant annet dyrere å foredle mer fisk hjemme i Norge, noe som svekker ambisjonen om økt verdiskaping i landet, sier Sjømatbedriftene.

Vil forlenge CO2-fritak

Sjømatbedriftene er glade for at Stortinget har vedtatt et midlertidig fritak for CO₂-avgift for fiskeflåten, men understreker at slik også regjeringen selv beskriver, vil den geopolitiske og energipolitiske uroen vedvare. Dette krever mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår enn det som nå er lagt til grunn.

Sjømatbedriftene ber derfor Stortinget om å:

• Forlenge fritaket for CO₂-avgift for fiskeflåten ut 2026, og ikke bare til 1. september

Videre er Sjømatbedriftene tilfredse med at regjeringen ikke foreslår endringer i verdsettelsesrabatten for havbrukstillatelser. Den midlertidige rabatten som ble innført tidligere har vist seg å være helt avgjørende for å opprettholde et mangfold av privateide havbruksselskaper langs hele kysten, og dermed for eierskapsstruktur, investeringsevne og lokal verdiskaping.

Sjømatbedriftene ber derfor Stortinget om at:

• Dagens verdsettelsesrabatt for oppdrettstillatelser gjøres permanent

– Skal Norge lykkes med å sikre verdiskaping, eksportinntekter og matsikkerhet i en stadig mer urolig verden, må sjømatnæringen gis rammevilkår som styrker – ikke svekker – konkurransekraften, avslutter Robert H. Eriksson.