RNB er siste strek: Nå må Stortinget redde Stad skipstunnel
12.5.2026 12:35:40 CEST | Innsatsgruppa for Stad skipstunnel | Pressemelding
Regjeringen setter av null kroner til Stad skipstunnel i revidert nasjonalbudsjett. Uten 100 millioner kroner i RNB og en tydelig bestilling om videreføring fra 2027, har ikke Kystverket grunnlag for å inngå kontrakt før vedståelsesfristen går ut i august. Da dør prosjektet på dato.

– Dette er ikke trygg styring. Det er skjev prioritering. Regjeringen skroter kysten for småpenger, sier Elisabeth Hatlenes, leder i innsatsgruppen for Stad skipstunnel.
Prosjektet har en styringsramme på om lag 8 milliarder kroner, inkludert merverdiavgift. Fordelt over byggetiden på fem år utgjør det om lag 1,6 milliarder kroner årlig.
– Det virker som om regjeringen mangler en grunnleggende forståelse for hva som faktisk driver norsk verdiskaping: kysten, eksportindustrien og de små og mellomstore bedriftene med globale markeder. Disse trenger infrastruktur for å holde hjulene i gang, sier Hatlenes.
Hun viser til at Nordvestlandet, der Stad ligger, er blant de mest verdiskapende og eksportintensive regionene i landet, med høyest eksport per sysselsatt.
– Det har Norge råd til dersom vi mener alvor med både nullvisjonen på sjøen og verdiskapingen langs kysten. Dette er ikke der norsk økonomi knekkes. Det er der regjeringen velger å trekke grensen for hva kysten er verdt, sier Hatlenes.
Innsatsgruppen mener regjeringen bommer når Stad skipstunnel blir fremstilt som et ulønnsomt distriktsprosjekt.
– Stad skipstunnel er ikke et lokalt prestisjeprosjekt. For sjøfart, fiskeri og havbruk er Stad en flaskehals i en av de viktigste verdiskapingsaksene i Norge. Når vær og risiko gjør transport uforutsigbar, påvirker det hele verdikjeder – fra produksjon til eksport, sier Britt Giske Andersen fra Maritimt Forum Nordvest, som også er medlem i innsatsgruppen.
Hun mener spørsmålet ikke bare er om tunnelen er lønnsom etter snevre nytteberegninger. Spørsmålet er hva det koster å la være.
– Når analysene i liten grad verdsetter trygghet, eksport, driftsrisiko og sårbarhet i forsyningslinjer, blir kystinfrastrukturen systematisk undervurdert, sier Andersen.
Historien viser at analyser av nytteverdi kan bomme kraftig for infrastruktur på Nordvestlandet.
– Vi har sett dette før. Eiksundsambandet ble også vurdert som samfunnsøkonomisk ulønnsomt før bygging. I ettertid ble trafikken langt høyere enn ventet, bompengene kunne fjernes tidligere enn forutsatt, og sambandet bidro til å skape en større bo- og arbeidsregion. Spørsmålet vi må stille nå, er om vi er i ferd med å gjenta de samme systematiske undervurderingene av hva infrastruktur i vår region kan utløse, sier Hatlenes.
Innsatsgruppen ber nå Stortinget rette opp regjeringens forslag i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.
Kravet er konkret:
- 100 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
- En tydelig bestilling om at Stad skipstunnel videreføres i statsbudsjettet fra 2027.
- Et grunnlag som gjør at Kystverket kan inngå kontrakt før vedståelsesfristen går ut i august.
– Nå må partier som mener alvor med kyst, beredskap og verdiskaping sette hardt mot hardt. Det gjelder særlig partiene regjeringen er avhengig av for flertall, sier Giske.
Nøkkelord
Bilder


Innsatsgruppa for Stad skipstunnel består av Britt Giske Andersen (Maritimt Forum Nordvest), Tommy Sperre (Ålesundregionens næringforening), Bjørn Lødemel (Sogn og Fjordane næringsråd), Sverre Øvrelid Steen (Sunnmøre regionråd), Elisabeth Hatlenes (Fjordane regionråd), Linn Therese Skår Hosteland (Kystrederiene).
De arbeider på vegne av styringsgruppa som er sammensatt at fylkeskommunene i Vestland og i Møre og Romsdal, NHO, LO, Hurtigbåtforbundet, Fiskarlaget og vertskommunene. Gruppa har en koordinerande rolle i å samle kunnskap og følge opp arbeidet med Stad skipstunnel.

Følg pressemeldinger fra Innsatsgruppa for Stad skipstunnel
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Innsatsgruppa for Stad skipstunnel på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.