Sápmi blir hardt ramma av klimaendringar
11.5.2026 14:05:17 CEST | Miljødirektoratet | Pressemelding
Samiske aktørar fortel om stadig meir krevjande forhold i ein ny rapport om klimaendringars konsekvensar i Sápmi.

– Klimaendringane skjer her og no, og konsekvensane blir tydeleg merka i Sápmi. Skal vi lykkast med klimatilpassinga her, må samisk tradisjonell kunnskap få ein tydeleg plass. Denne rapporten gir oss betre kunnskap for å vareta samiske interesser, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Klimaendringane har negative konsekvensar for den tradisjonelle samiske naturbruken, og reindrifta er særleg utsett. Dette er viktig kunnskap å ha med inn i arbeidet med å tilpasse samfunnet til eit endra klima, seier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har, i samarbeid med ekspertutvalet om klimatilpassing, fått kartlagt korleis klimaendringar påverkar samisk kultur, næringar og samfunn i Sápmi.
Rapporten er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Internasjonalt reindriftssenter (ICR), og byggjer på ei samanstilling av ny forsking frå Sápmi på tvers av nordiske land og dessutan brei medverknad frå samiske aktørar i Noreg. .
Les rapporten her:
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2026/mai-2026/klimaendringer-i-sapmi/
Klimaendringane er allereie merkbare i Sápmi
Den nye rapporten tek for seg konsekvensane av klimaendringar for samisk kultur, næring og samfunn, med hovudvekt på samisk tradisjonell naturbruk. Rapporten kombinerer vitskapleg kunnskap og samisk tradisjonell kunnskap, og viser mellom anna at:
- Klimaendringar påverkar allereie samisk naturbruk og næringsutøving i Sápmi.
- Reindrifta er særleg utsett som følgje av endra snø- og isforhold, auka uvisse og redusert handlingsrom. Samisk fiske blir også prega av konsekvensar av klimaendringane.
- Fleksibilitet er avgjerande for samiske naturbrukstradisjonar, men klimaendringar, arealpress og inngrep avgrensar tilpassingsmoglegheitene.
- Tap av naturbrukstradisjonar kan gi tap av tradisjonell og kollektiv kunnskap og føre til svekking av språket.
- Klimaendringane forsterkar sosiale utfordringar, særleg blant unge. Dei kan også medføre fysiske og psykiske helseutfordringar knytte mellom anna til tapserfaringar og stress.
- Klimaendringane har samfunnsøkonomiske konsekvensar knytte til redusert produksjon, tap av dyr og utgifter til klimatilpassingstiltak.
Mindre fleksibilitet
Tradisjonell samisk naturbruk har alltid vore avhengig av å handtere variasjonar i klima og naturforhold. Det har vore vanleg å flytte mellom ulike område, kombinere fleire typar arbeid og bruke naturressursar på ulike måtar gjennom året.
Klimaendringane gjer at behovet for slik tilpassing blir større, men sidan presset på areala og anna belastning aukar, blir moglegheitene for fleksibilitet stadig meir avgrensa.
Ein del av nasjonal klimasårbarheitsanalyse
– Funna frå rapporten skal brukast inn i arbeidet med ny nasjonal klimasårbarheitsanalyse som blir tidleg lansert 2027. Analysen blir eit viktig kunnskapsgrunnlag for å utforme politikk for klimatilpassing i Noreg framover, seier Singsaas.
Klimasårbarheitsanalysen skal gi betre kunnskap om kva konsekvensar klimaendringane har for natur og samfunn, og om kapasiteten vår til å handtere dei.
Arbeidet med klimasårbarheitsanalysen blir leidd av Miljødirektoratet, og blir utført i samarbeid med fleire direktorat.
Les meir om arbeidet her:
Andre språk
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge står på stedet hvil1.6.2026 08:00:20 CEST | Pressemelding
Kvotepliktige utslipp av klimagasser fra industrien gikk ned 0,1 prosent i 2025. De totale utslippene var 21,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Kvotepliktige utslepp av klimagassar i Noreg står på staden kvil1.6.2026 08:00:20 CEST | Pressemelding
Kvotepliktige utslepp av klimagassar frå industrien gjekk ned 0,1 prosent i 2025. Dei totale utsleppa var 21,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar.
Tøff start for laksen i Tana26.5.2026 09:00:00 CEST | Pressemelding
En stor andel av utvandrende laks (smolt) som ble merket under vandringen i Tanavassdraget i 2025, nådde aldri havet. Det viser en ny rapport.
Tøff start for laksen i Tana26.5.2026 09:00:00 CEST | Pressemelding
Ein stor del av utvandrande laks (smolt) som vart merkt under vandringa i Tanavassdraget i 2025, nådde aldri havet. Det viser ein ny rapport.
Ny rapport: Pukkellaksfella i Tana fungerte godt12.5.2026 09:00:00 CEST | Pressemelding
Fjorårets fangstanlegg for pukkellaks i Tanavassdraget ga gode resultater og verdifull kunnskap for videre bekjempelse av arten.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom