Norsk bistand står støtt når verden vakler

Det skjedde et jordskjelv i internasjonal bistand i fjor. En fjerdedel av bistanden fra rike giverland ble kuttet nærmest over natta. Samtidig har vi ikke siden andre verdenskrig opplevd flere kriger, konflikter og humanitære kriser. Autoritære krefter vinner fram, mens demokratiet som styreform taper terreng. Mennesker lider. Behovene for både nødhjelp, langsiktig bistand og støtte til demokratikampen blir ikke mindre i tiden framover.

Bistandsstatistikken som ble offentliggjort denne uka er nok en bekreftelse på at vi lever i en verden i dramatisk endring.

Bak statistikken og tallene skjuler det seg mennesker. Barn som ikke får gå på skole. Foreldre som ikke får gitt barna sine mat. Mennesker som ikke får livsviktige medisiner. Mennesker på flukt fra krig og undertrykkende regimer. Mennesker som ikke føler seg trygge.

I en slik verden blir det både mer krevende og mer nødvendig med norsk bistand.

Internasjonalt vendepunkt
Fem givere – USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Japan – står for det aller meste av de brutale bistandskuttene. USA alene står for tre firedeler av kuttene. I sum er den humanitære bistanden tilbake på 2014-nivå, samtidig som behovene er tredoblet.

Det siste tiåret har tallet på mennesker med behov for akutt og livsviktig nødhjelp økt fra 100 millioner til 300 millioner. Det sier seg selv at pengene ikke strekker til. Valgene nødhjelpsorganisasjonene må ta blir umulige. Hver krone må snus og vendes, og det handler om liv og død.

De fattigste og mest sårbare rammes hardest. Kuttene har fått umiddelbare og svært alvorlige konsekvenser for mennesker som allerede lever på marginen, og millioner av liv går tapt.

Demokratiet taper terreng
Vi lever i en verden der demokratiske verdier er under press, konfliktlinjene er skarpere, og internasjonale normer utfordres. Bistand handler om å løse utfordringer i komplekse kontekster. Vi driver bistand i områder med pågående eller tidligere konflikter, i klimasårbare og kriserammede områder og i land med autoritære styresett. Det er her behovene ofte er størst. Og det er her det er vanskeligst å drive bistand.

Varieties of Democracy (V-DEM) databasen bekrefter de store demokratiske tilbakeslagene i verden. Tilbakeslagene gjelder for både giverland og land som mottar bistand. Vi ser at landspesifisert norsk bistand i økende grad går til prosjekter og organisasjoner som opererer i udemokratiske regimer. Det har betydning for hvordan vi i Norad jobber.

Det må understrekes at Norge ikke gir bistand direkte til myndighetene i autoritære land. Norsk støtte går derimot til uavhengige humanitære aktører som sørger for at rammet befolkning får livreddende nødhjelp. Og vår langsiktige bistand støtter demokratitiltak, blant annet gjennom frie medier, sivilsamfunnsorganisasjoner, menneskerettighetsaktivister og gjennomføring av rettferdige valg.

Dette er krevende arbeid, og endring skjer ofte gradvis. Samtidig er handlingsrommet i noen autokratier svært begrenset, og det blir vanskeligere å påvirke. Her trenger sivilt samfunn og demokratibevegelsen en langsiktig og tålmodig partner som støtter deres viktige innsats. Norge er den partneren.

Bistand vi vet virker
I en tid med dramatiske globale bistandskutt skiller Norge seg ut. Mens verden vakler, står norsk bistand støtt. I fjor brukte Norge 58,9 milliarder kroner på bistand. En prosent av BNI – en krone per hundrelapp – ble brukt med mål om å bidra til en bedre verden.

Norad har et stort ansvar for at bistandspengene brukes best mulig. Vi skal være effektive, strategiske og prioritere den typen bistand vi vet virker best.

Når jeg møter folk, enten det er i Ukraina eller i Malawi, får jeg høre at Norge er et land mange ser til. 20 prosent av den norske bistanden i 2025 gikk til Ukraina. Der kombinerer vi livsviktig nødhjelp med gjenoppbygging av ødelagte hjem, skoler og veier. Og vi har spesielt markert oss innen energisikkerhet, samt styrking av sivilsamfunn og en målrettet innsats mot korrupsjon. Vi gir rask og kunnskapsbasert bistand til et europeisk land i krig. Det betyr mye for de som bor i Ukraina og for Europas sikkerhet

I Malawi og flere andre afrikanske land har vi tatt en ledende rolle innen helsearbeidet. Globalt har vi bidratt til å vaksinere over 1.2 milliarder barn, og vi har bidratt til at spedbarnsdødsfall i Tanzania har gått ned med 40 prosent.

Klimaendringene rammer de fattigste hardest. Land som Mosambik opplever stadig både flom og tørke, som fører til enorme ødeleggelser og matmangel. Derfor er klimabistand viktig, og skogbevaring er en nøkkel. Forsvinner regnskogene i Amazonas og Kongo-bassenget, har hele verden et stort problem. Klimaendringene kjenner ikke landegrenser.

Når verden ikke lenger stiller opp for dem som trenger det mest, blir Norsk bistand viktigere enn noen gang.