Fortsatt inntektsgap for bøndene

- Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Norske bønder vil produsere mer mat, fra hele landet og for hele landet. Men da må det være økonomi til å drive videre, investere og satse.

- Vi skal lese tilbudet skikkelig. Men førsteinntrykket er klart. Avstanden er stor, og tilbudet svarer ikke godt nok på det jordbruket har bedt om. Én milliard kroner er mye penger. Det merkes ute på gårdene, sier Gimming.

Norges Bondelag skal nå gå nøye gjennom tilbudet før organisasjonen avgjør om det er grunnlag for å gå i forhandlinger med staten.

Inntektsgapet tettes ikke
Jordbruket gikk inn i forhandlingene med et krav på 4,2 milliarder kroner. Det viktigste i kravet var å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det gjør ikke staten i sitt tilbud.

- Skal vi produsere mer mat i Norge, må inntektsforskjellene minskes. Med statens forslag går det for sakte å løfte inntekten til dem som ligger lavest, og som utnytter gras og beiteressursene våre. Det er hele kjernen i dette oppgjøret, sier Gimming.

- Et oppgjør som bare ser bedre ut i gjennomsnitt, holder ikke. Flere produksjoner og områder har svak økonomi. De som ligger lavest, må løftes mest. Det skjer ikke i dette tilbudet, sier Gimming.

Innfrir ikke ambisjonene
Stortinget har satt mål om økt selvforsyning, sterkere beredskap og bedre inntektsmuligheter for bøndene. Norges Bondelag mener statens tilbud må vurderes mot disse målene.

- Stortinget har bedt om mer norsk mat og bedre beredskap. Det skjer ikke i dokumenter og taler. Det skjer på gårdene. Da må bonden ha økonomi til å drive videre, investere og satse, sier Gimming.

Han mener staten ikke tar inn over seg alvoret for norsk matproduksjon.

- Verden er urolig, og kostnadene er høye og uforutsigbare. Tilgangen på viktige varer kan endre seg raskt. Da holder det ikke med et tilbud som gjør bøndene mer usikre, sier Gimming.

- Uten aktive bønder, ingen beredskap. Skal Norge produsere mer mat på egne ressurser, må bøndene ha økonomi til å gjøre jobben. Så enkelt er det, sier Gimming.

Positivt om samordning
I dag er det slik at bønder med inntekt utenfor gården får avkortet avløsertilskuddet ved sjukdom, fødsel og andre velferdssituasjoner. Norges Bondelag anerkjenner at staten foreslår endringer i denne samordningen.

- Dette er et viktig gjennombrudd i en sak vi har jobbet med i mange år. Bedre velferdsordninger betyr mye for bønder, og det er bra det endelig tas grep, sier Gimming.

Samtidig understreker han at dette ikke endrer hovedbildet.

- Samordning er viktig. Men det veier ikke opp for at inntektsgapet ikke tettes, og at de som ligger lavest ikke løftes nok, sier Gimming.

Avgjør veien videre
Norges Bondelags forhandlingsutvalg vil nå gjennomgå tilbudet.

- Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye. Det er mye som står på spill i årets oppgjør, sier Gimming.

Fakta om den økonomiske rammen

• Jordbrukets krav 4,2 milliarder kroner
• Statens tilbud 3,2 milliarder kroner
  

Dette er viktig i jordbrukets krav
Jordbruket krevde 4,2 milliarder kroner. Målet var å styrke bondens økonomi, øke norsk matproduksjon og følge opp Stortingets mål om selvforsyning og beredskap.

• Inntekt: Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettes. Statens tilbud gjør ikke det.
• Lavinntektsproduksjoner: De som ligger lavest, må løftes mest. Statens tilbud bidrar i for liten grad til dette.
• Mer norsk mat: Kravet skal gjøre det mulig å produsere mer mat på norske ressurser, i hele landet.
• Beredskap: Matproduksjon er en del av Norges beredskap og totalforsvar.
• Rekruttering: Unge bønder og nye drivere må ha grunn til å tro at det går an å satse.
• Landbruk i hele landet: Kravet handler om mat, arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting og beredskap.
• Velferd: Endringer i samordningen er viktig, men løser ikke hovedutfordringen i årets oppgjør.