Gjeldsregisteret hjelper bankene, men øker presset på låntakere

Forbrukslån og kredittkort gir økonomisk frihet, men er også forbundet med risiko. Usikret kreditt, altså lån uten sikkerhet i bolig eller andre verdier, kan føre folk ut i store økonomiske problemer. 

– Det er en klar sammenheng mellom betalingsvansker og det å ha gjeld fra lån med usikret kreditt, sier SIFO-forsker Christian Poppe ved OsloMet.

– Våre registerdata-analyser viser at det er ti ganger så høy sannsynlighet for å havne i en situasjon med utleggstrekk hvis en har slik rentebærende gjeld, sier han.

Over 50 000 risikerer sekssifret rentebeløp

Poppe har fulgt nordmenns økonomiske trygghet tett i flere år, og har nå for første gang koblet data fra Folkeregisteret med gjeldsregisteret og andre opplysninger om befolkningen. Sammen med SIFO-kollegaer har han undersøkt om gjeldsregistrene har fungert etter hensikten.

Gjeldsregistrene ble innført i 2019 for å gi bankene en koordinert mulighet for å kredittvurdere låntakerne, og for å gi befolkningen oversikt over egne lån. Registrene omfatter den usikrede kreditten til enkeltpersoner, men ikke boliglån, billån eller studielån.

Som grunnlag for vurderingen har forskerne undersøkt utviklingen i rentebærende, usikret kreditt i årene 2021-2025. I 2025 hadde om lag 25 prosent av den voksne befolkningen en slik type gjeld, et tall som er relativt stabilt i perioden. Innen denne gruppen er det likevel noen endringer. Bare 16 prosent har om lag samme usikrete gjeld i 2025 som de hadde i 2023, og nesten halvparten har økt opptak av slik gjeld. Dessuten har beløpet som folk skylder økt for alle grupper bortsett fra de aller eldste.

Over 50 000 personer har over en halv million i usikret kreditt, og da kan renteutgiftene alene fort komme opp i et sekssifret beløp i året.

Fare for utleggstrekk: – Et samfunnsproblem

Forskerne er bekymret for denne gruppen.

– Det er grunn til å tro at de fleste av disse låntakerne sliter økonomisk, sier Poppe.

Forskerne ser på sammenhengen mellom rentebærende usikret kreditt og betalingsproblemer i form av tvangstrekk i lønn, pensjon eller andre ytelser. I 2025 var i alt 171 407 personer, eller 4 prosent av befolkningen, pålagt utleggstrekk gjennom namsmannen. Av disse hadde 69 prosent rentebærende kreditt.

Sannsynligheten for å få utleggstrekk øker med størrelsen på gjelden, og ligger på hele 37,7 prosent hvis den rentebærende kreditten blir over en halv million kroner.

– Det er åpenbart en klar sammenheng mellom betalingsvansker og det å ha denne typen gjeld. Dette er et samfunnsproblem, sier Poppe.

Bransjen vil ha mer

Gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene brukes aktivt både av bankene og av låneformidlerne, og har blitt viktig for beslutningene de tar. Bankene mener at det har blitt mindre mislighold av lån etter at denne typen opplysninger ble tilgjengelige i 2019.

Banker, låneformidlere og resten av bransjen er svært positive til gjeldsregistrene, og ønsker å utvide dem til å gjelde alle former for lån, viser SIFOs undersøkelse.

– Ifølge våre informanter har de useriøse tilbyderne falt fra, og det har blitt mindre aggressiv markedsføring av usikret kreditt, sier Poppe.

Gjeldsdata brukes aktivt i salg av nye lån

Gjeldsregistrene har lagt grunnlaget for utvikling og innovasjon i markedsføringen av usikret kreditt. Låneformidlerne har utviklet apper og websider hvor muligheter for å søke lån og refinansiering kombineres med nyttige funksjoner som for eksempel økonomistyringsverktøy, kredittscore, gjeldsoversikt og rentesjekk. Disse funksjonene er blant annet basert på at kunden gir låneformidleren samtykkebasert innsyn i gjeldsregistrene. Slike samtykker gjelder typisk i 12 måneder.

Låneformidlerne sender så med jevne mellomrom e-poster eller meldinger hvor kunden vekselsvis får råd om privatøkonomi og informasjon om muligheter til å søke refinansiering og nye lån. Bankene får i sin tur tilsendt mer eller mindre komplette lånesøknader hvor kundens gjeldsopplysninger er inkludert.

Når kunden aksepterer et lånetilbud, får låneformidleren provisjon. Dette betyr at gjeldsopplysningene i økende grad blir utnyttet kommersielt.

Utnytter kundenes samtykker

Det kan være bra med gode og velmenende råd, men det er også problematisk med en slik direkte kanal for markedsføring av usikret kreditt. Det kan føre til at flere får betalingsproblemer, mener Poppe.

– Låneformidlerne utnytter kundenes samtykker i salgsfremstøt, og det er en risiko for at det blir solgt flere lån enn ellers. Det var ikke hensikten med gjeldsregisteret, sier han.

– Mange vet heller ikke hva et samtykke innebærer, og det er ikke like lett å trekke samtykket tilbake som å gi låneformidleren et samtykke. Da må du logge deg inn hos gjeldsregistret, og det er det mange som ikke vet eller er klar over på forhånd, sier han.

Myndighetene står i et vanskelig dilemma

Likevel kommer vi ikke bort fra den grunnleggende friheten alle har til å dele opplysningene sine med hvem vi vil. Dette har gitt myndighetene et dilemma, mener Poppe.

– Hvis de vil holde på prinsippet om at registeret ikke skal utnyttes kommersielt, må regelverket strammes inn slik at bare finansinstitusjoner med konsesjon kan benytte gjeldsregisteret. Sverige og Finland går i den retningen. Men det kan føre til mindre fri konkurranse og innovasjon.

– Hvis de sier ja til samtykkebasert innsyn kan myndighetene se på om personvernet kan styrkes ved for eksempel å forby samtykke over mer enn 2-3 måneder, og å gjøre det lettere for folk å trekke tilbake samtykket sitt. Men dette innskrenker jo folks frihet og eierskap til egne data.

Disse dilemmaene reiser vanskelige juridiske spørsmål i forhold til både norsk lovgivning og trolig også EU.

Om undersøkelsen

SIFO har gjennom flere år fulgt nordmenns økonomiske trygghet og vist hvordan vanskelige økonomiske tider har påvirket privatøkonomien. Disse analysene har vært basert på selvrapporterte data. Den nye undersøkelsen om gjeldsregistrenes betydning er basert på registerdata fra en rekke registre og oppdateres årlig.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og familiedepartementet.

Referanse

Christian Poppe, Krisztina Gyüre og Ola Røed Bilgrei: Gjeldsregistrenes betydning 3.0. Rentebærende, usikret kreditt 2021–2025. SIFO-rapport 3-2026