Ja takk – begge deler: Slik kan skogen gagne både klima og natur

Kan norsk skog bidra til å bremse klimaendringer samtidig som vi tar bedre vare på naturen? Det var spørsmålet Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet stilte en gruppe skogeksperter fra NIBIO, NINA og NMBU. 

I dag publiseres rapporten, og der går det frem at svaret ikke ligger i én løsning, men i en mer nyansert forvaltning av skogen. 

– Ulike tiltak, slik som klimatilpasning, vern av gammel skog med naturskogpreg og forlenget omløpstid kan gi gevinster både for klima og natur, sier Aksel Granhus, seniorforsker ved NIBIO, og hovedforfatter bak rapporten.

– Et mer differensiert skogbruk vil dessuten kunne dempe konfliktene i spennet mellom intensiv skogsdrift og det å i større grad ta vare på naturverdier.

Rapporten viser at:

• det er mulig å styrke skogens bidrag til å nå klimamål samtidig som naturverdier ivaretas
• tiltakene har både synergier og målkonflikter mellom skognæring, karbonopptak og økologisk tilstand
• tiltak for klimatilpasning, vern av gammel skog med naturskogpreg og forlenget omløpstid kan gi gevinster for klima og natur
• mer differensiert forvaltning kan bidra til å redusere konfliktene mellom intensiv skogsdrift og ivaretakelse av naturverdier

Større effekt når tiltakene kombineres 

Den nye rapporten er ment å gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om karbonfangst i skog – altså hvordan trærnes blader og nåler fanger CO2 fra lufta og binder det til greiner, stamme og røtter – og hvordan dette karbonet over tid lagres i død ved og i skogsjord. 

Rapporten gir en oversikt over hvilke klimatiltak som vil egne seg best i de norske skoger femti år frem i tid – frem mot 2075. 

Forskerne har sammenstilt eksisterende kunnskap, gjennomført framskrivinger og vurdert hvordan de ulike klimatiltakene kan innrettes for å oppnå best mulig effekt.

Forskerne peker på en rekke skogbrukstiltak som kan gi enten økt opptak av karbon, eller reduserte utslipp. Og effekten av flere av de foreslåtte tiltakene forsterkes når de kombineres. Det er derfor viktig at de ulike tiltakene sees i sammenheng.

– Når skogtiltak settes sammen i gjennomtenkte tiltakspakker, kan effekten bli langt større enn summen av enkelttiltakene, sier Line Nybakken, professor i skogbiologi ved NMBU, og en av medforfatterne bak rapporten. 

Kombinasjoner av tidlige skogbrukstiltak – som riktig valg av treslag, tilstrekkelig plantetetthet og målrettet ungskogpleie – vil kunne forsterke hverandre. 

– Resultatet er raskere etablering, høyere tilvekst og betydelig økt karbonopptak over tid – samtidig som skogen blir mer robust mot klimaendringer og skader, sier Nybakken. 

Gammel skog og skogrestaurering kan forbedre naturtilstanden

Den nye skograpporten skal også gi svar på hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre den økologiske tilstanden i skogen, altså tiltak som er positive for både arter og naturlige prosesser.

En av medforfatterne er Ulrika Jansson Asplund, skogøkolog og forsker ved NINA, Norsk institutt for naturforskning. Hun forteller at det å ta vare på gammel naturskogsnær skog er ett av de viktigste tiltakene for å bedre den økologiske tilstanden. 

– Også gammel skog vokser og tar opp karbon, sier hun.

– Økt vern, begrensninger på hogst i særlig viktig natur og å forlenge skogens omløpstid ved å la trærne stå lenger før de hogges, vil gi tydelige gevinster for biologisk mangfold og økologisk tilstand. Samtidig bidrar det til å øke karbonopptaket i den tidshorisonten vi jobber etter. 

– Tiltak som handler om restaurering av skog, som å tette grøfter, lage død ved eller gjennomføre kontrollert brenning, er også viktige for å bedre den økologiske tilstanden i skogen, påpeker Asplund.

Mulig å ha flere tanker i hodet samtidig

Forskerne bak den nye skograpporten er opptatt av at forholdet mellom klima og natur ikke er entydig. Noen klimatiltak kan ha negative effekter på biologisk mangfold, mens andre virker positivt eller har liten betydning. Nettopp derfor er det lagt vekt på å analysere både synergier og konflikter mellom klimatiltak og tiltak for økologisk tilstand.

Med fjorten forskere fra tre ulike institusjoner og mange ulike perspektiver på skogskjøtsel har det vært et omfattende arbeid bak anbefalingene som blir lagt fram for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

NMBU-professor Line Nybakken sier det var en veldig god idé å samle såpass mange av dem som forsker på økologisk tilstand og klima i skog – på tvers av flere institusjoner. 

– Det har vært krevende, men diskusjonene vi har hatt har vært gode, istemmer NINAs skogøkolog Ulrika Aspelund. 

– Vi har fått bryne oss på hverandre rent faglig sett. Og det var til god hjelp da vi skulle skrive selve rapporten, sier hun.

Ungskogpleie – et skikkelig kinderegg

Et av de viktigste budskapene fra forskerne er at det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. 

– Det finnes tiltak som, når de blir utført riktig, har positiv effekt på flere målepunkter samtidig. Det er mulig å styrke karbonopptaket i skog, og gjøre klimatilpasninger samtidig som den økologiske tilstanden også bedres eller opprettholdes, sier Line Nybakken. 

Et eksempel hun trekker frem, er ungskogpleie – et skikkelig kinderegg for skogbruket.

– Ungskogpleie kan gi økt vekst, samtidig som det bidrar til et mangfold av treslag – om skogeier setter igjen riktig treslag på riktig voksested.

– Dette fungerer også som en viktig forsikring for skogen i møte med klimaendringer.

Å hogge eller ikke hogge

Forskerne har laget en oversikt over flere tiltak for klima og for forbedret økologisk tilstand som kan ha synergier dersom de gjennomføres samtidig, sortert etter skogens alder.

– De viktigste valgene for å bevare mangfoldet eller bedre den økologiske tilstanden handler først og fremst om hvorvidt skogen skal hogges eller bevares, sier NIBIO-forsker Aksel Granhus. 

– I skog som skal hogges, handler det om å legge til rette for en framtidig skog hvor både karbonopptak, klimatilpasning og økologisk tilstand kan kombineres, men i noen tilfeller vil det også bety at man må avveie mellom ulike mål, avslutter han.