Mener Nord-Norge må kreve mer

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025. Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer sier dette om tallene: 

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget. 

Bekymret for beredskap i nord

Konsernsjefen peker på at beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset. 

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak. Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer. 

Sårbar infrastruktur

Flere hendelser den senere tid understreker konsernsjefens bekymringer. 

– Når Statnett sender ut en pressemelding om strømstopp for nordnorsk næringsliv på grunn av manglende nettkapasitet, er det et symptom. Strømstopp hindrer utvikling, men har også implikasjoner for beredskapen. At man samtidig må si nei til å få fram strøm til ubåtbasen i Ramsund, mens ambisjonene er å styrke forsvarsevnen, henger ikke sammen.  

Kræmer løfter også frem mangelen på beredskapslagre som problematisk. 

– Mangel på drivstoff som følge av økt uro i Midtøsten kan medføre at vi ikke får transportert varene vi produserer ut til verden. Til tross for at Norge er en av verdens største olje‑ og gassprodusenter, har vi bare beredskapslagre for drivstoff tilsvarende rundt 20 dagers forbruk – langt mindre enn Sverige og Finland, som opererer med 90 dager. Samtidig mangler Norge i dag operative beredskapslagre som kan sikre matforsyningen til landsdelen over tid, særlig i Nord‑Norge.  

– På toppen av det hele så vi hvordan en bussbrann i en tunnel i Sørfold for noen uker siden i praksis delte landet i to, og isolerte store deler av Nord-Norge med tanke på alt som må fraktes via vei. Nordnorsk infrastruktur er sårbar – det er svært godt kjent. Likevel skjer det for lite. Hvorfor er det slik? 

Ønsker en andel av BNP

Kræmer mener Nord-Norge nå må samle seg og kreve utbedringer. 

– Ambisjoner må følges opp med handling. Norge har sluttet seg til NATOs mål om at 5 prosent av BNP skal gå til forsvarsrelaterte formål. 1,5 prosent av dette skal benyttes til sivile tiltak som understøtter militær evne og nasjonal motstandskraft. Kanskje bør en vesentlig del av dette gå til å utbedre infrastruktur i nord? Vi kan ikke lenger akseptere å bli nedprioritert i egen landsdel, og være prisgitt politikere som snakker uten å reelt handle. Det må tas grep. Investeringer i nord kan med rette omtales som utgifter til inntekts ervervelse for nasjonen Norge, og er i tillegg nødvendige for suverenitetshevdelse – og for å møte den demografiske utfordringen vi står i. Her må folk og næringsliv i nord stå sammen om kravene, og vi i SpareBank 1 Nord-Norge er klar til å ta vår del av ansvaret. 

Nøkkeltall 1. kvartal: 

• Resultat før skatt: 924 mill. kr. (1 008) 

• EK-avkastning: 14,9 % (17,2 %) 

• Kostnadsprosent: 35,3 % (31,6 %) 

• Utlånstap: 24 mill. kr. (57) 

• Ren kjernekapitaldekning: 16,5 % (16,3 %) 

(Sammenlignbare tall for 2025 i parentes)