Ujevn overvintring for høsthvete – store regionale forskjeller

– På Østlandet er situasjonen sammensatt, forteller fagkoordinator Harald Solberg ved NIBIO og Norsk landbruksrådgiving (NLR).

– Rundt Mjøsa, på Toten og Hedmarken, har høsthveten klart seg godt gjennom vinteren. Det samme gjelder i Solør, på Hadeland og Ringerike.

I Østfold og på Romerike er bildet et annet. Her har betydelige arealer gått ut i løpet av vinteren. I Østfold anslås det at opptil 70 prosent av høstkornet er skadet eller dødt. Situasjonen er verre jo lenger sør i fylket man kommer.

– Lite snø i kalde perioder har gjort plantene utsatt for frost. I tillegg var det svært våte forhold ved såing i høst, noe som ga dårlig rotutvikling, forklarer Solberg.

Også i Vestfold er det variasjoner. Områder med snødekke har klart seg relativt bra, mens mer kystnære strøk har hatt betydelige vinterskader.

– I Trøndelag er situasjonen særlig krevende. Etter gode erfaringer året før ble det sådd ekstra mye høsthvete i fjor høst. Nå viser det seg imidlertid at opptil 90 prosent av høsthveten har gått ut i løpet av vinteren. Her er det dessverre ikke stort annet å gjøre enn å så arealene på nytt.

Må vurdere å så på nytt

I flere av de andre kornområdene står bøndene overfor et viktig valg.

– Hvis rundt 70 prosent av plantene har overlevd, kan det være aktuelt å supplere med vårhvete eller bygg i de områdene som har gått ut. Men hvis mindre enn halvparten står igjen, lønner det seg ofte å så om hele skiftet, forklarer Solberg.

– I slike tilfeller blir åkeren enten harvet opp eller sprøytet ned før ny såing.

Valget har også økonomiske konsekvenser for bonden. Innblanding av ulike kornarter kan gi trekk i pris ved levering, noe som gjør at det er viktig å velge riktig strategi.

Som følge av de store vinterskadene har Felleskjøpet i år gjort midlertidige tilpasninger.

– Bønder som har sådd om med bygg, kan levere uten trekk selv om det finnes rester av høsthvete i partiet, forklarer Solberg.

Vær, jord og såtid avgjør overvintringen

Overvintringen påvirkes av en kombinasjon av snødekke, temperatur, jordforhold og såtidspunkt.

– Ofte er det summen av kuldegrader over tid som avgjør hvordan det går, forklarer Solberg.

– Noen ganger kan det være nok at temperaturen bare så vidt er under en viss grense, men som regel blir det verre jo lenger kulda varer.

Lokale forhold kan også ha betydning. Noen planter klarer seg bedre fordi de har ekstra beskyttelse eller ligger mer i le.

Såtidspunktet er også avgjørende. Hvis bonden sår for sent, rekker ikke plantene å vokse seg store nok. Sår man for tidlig, kan vinterherdigheten begynne å avta før kuldeperiodene setter inn.

– Når plantene bygger opp vinterherdighet, tåler de mer og mer kulde. Men på et tidspunkt er nivået på sitt høyeste, og deretter begynner herdigheten gradvis å avta utover vinteren.

Forsøk gjennomført av NIBIO viser at optimal innvintring oppnås ved 450–600 døgngrader etter såing. I Mjøsområdet betyr det ofte såing rundt 1.–20. september, avhengig av året.

Der bøndene sår svært tidlig, for eksempel før 1. september i Østfold, kan oppbyggingen av vinterherdigheten begynne å avta allerede før vinteren setter inn.

Sorter og sykdom spiller også inn

Valg av kornsort har stor betydning for resultatet. Flere mathvetesorter har god vinterherdighet og høyt avlingspotensial, men egenskapene varierer. Bonden må også ta hensyn til hvilke sorter industrien etterspør.

– Vi har sett eksempler på sorter som gir høy avling under gode forhold, men som svikter når vinteren blir tøffere, sier Solberg.

Sykdommer kan også være en utfordring for høstkorn, men i år har det vært lite problemer med snømugg. Risikoen er størst dersom snøen legger seg før bakken er frosset.

Bruker datamodell i rådgiving

NIBIO og Norsk landbruksrådgiving bruker modellen FROSTOL for å vurdere risiko for vinterskader i høstkorn.

Modellen beregner hvordan temperatur, snødekke og såtid påvirker frosttoleranse og overlevelse i plantene. I høst var temperaturen relativt høy, og da klarer ikke plantene å bygge opp en like sterk frosttoleranse som de egentlig har potensiale til. Når vi deretter fikk en skikkelig kuldeperiode etter nyttår, var plantenes frosttoleranse for svak til å tåle den, spesielt der de ikke var dekket av et isolerende snødekke.

– Det er særlig vekstpunktets overlevelse som er avgjørende. Overjordiske plantedeler kan skades uten at planten nødvendigvis dør, sier forsker Anne Kari Bergjord Olsen.

Hun peker på at modellen i år har truffet godt:

– Den viste høy overlevelse i Innlandet og lavere i Østfold og Trøndelag, noe som stemmer godt med feltobservasjonene.

Bondens dilemma

Når våren nå har kommet, må bøndene raskt vurdere tilstanden i åkeren.

– Hvis kornplantene er grønne, men ikke vokser, kan det hende de har stagnert. Da må man raskt ta en beslutning: vente eller så på nytt, sier Harald Solberg. Venter man for lenge, kan dårlig vær gjøre det vanskelig å komme utpå jordet – med store konsekvenser for avlingen.

– Satser man på høstkorn, må man være forberedt på å følge utviklingen tett og fatte raske beslutninger, avslutter Solberg.