Brudd i for­hand­­lin­­ge­­ne med KS: Nå blir det mek­­ling

Kjernen i forhandlingene i et hovedoppgjør er innholdet i hovedtariffavtalen og lønnsutviklingen for grupper som får sin lønn fastsatt i de sentrale forhandlingene. For NITOs del betyr det i praksis lærerne, som får sin lønn justert etter hovedtariffavtalens kapittel 4. Partene kom ikke til enighet om lønn for denne gruppen.

– Det økonomiske tilbudet fra KS var ikke godt nok. KS var heller ikke villige til å komme arbeidstakersiden i møte på arbeidstidsordninger for lærerne. Det kan vi ikke godta, sier Gro Gaarder, leder av NITO Kommune.

Et uvanlig komplekst oppgjør
Partene gikk inn i årets hovedoppgjør med et svært sammensatt forhandlingsbilde. I tillegg til selve hovedtariffavtalen har også OU-avtalen (opplysnings- og utviklingsmidler), arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og hovedavtalen vært en del av oppgjøret.

Akademikerne har kommet til enighet med KS om hovedavtalen, og har nå tilsluttet seg samme avtale som LO, YS og Unio. Akademikerne fikk en protokolltilførsel som gir overgangsordninger på ett år for lokale forsøksordninger som allerede er i gang. Hovedavtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Partene har imidlertid ikke klart å bli enige om de øvrige avtalene. Det har vært jobbet godt og konstruktivt med de ulike temaene underveis, men avstanden var til slutt for stor.

Meklingen starter 26. mai
Oppgjøret går nå til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 26. mai, med frist ved midnatt 28. mai. Første mulige streikedato er 29. mai. De medlemmene som eventuelt vil bli tatt ut i en streik, vil bli holdt orientert gjennom egen, konfidensiell kommunikasjon.

Hvorfor bryter vi?
I tillegg til uenigheten om lønn og hovedtariffavtalen er det to konkrete saker som gjør at vi ikke kan akseptere det samlede resultatet:

Kutt i OU-midler er uakseptabelt
OU-avtalen sikrer at tillitsvalgte får den opplæringen de trenger for å ivareta medlemmenes interesser på en god måte.  

– At KS ønsker å kutte i tillitsvalgtsopplæringen akkurat nå, det er vanskelig å forstå. Vi er i en periode med store endringer i kommunesektoren, og da trenger tillitsvalgte mer kompetanse, ikke mindre, sier Gaarder.

Svekket lokalt handlingsrom i arbeidstidsordninger
KS har krevd endringer i bestemmelsene om arbeidstid og arbeidstidsordninger. Slik disse kravene er utformet, vil de medføre at tillitsvalgtes påvirkningsmuligheter lokalt blir betydelig dårligere. For NITO og Akademikerne er det et ufravikelig prinsipp at tillitsvalgte skal ha reell innflytelse på medlemmenes arbeidshverdag.