Ny doktorgradsstudie: Klimapolitikk i jordbrukssektoren

Forskningen avdekker betydelige variasjoner i ambisjonsnivået for klimapolitikk blant 189 land. Det viser seg at land med en høyere andel av økonomien knyttet til jordbruket oftere utvikler mer ambisiøs klimapolitikk for jordbrukssektoren. Blant annet skyldes dette at et grønt skifte blir sett på som en konkurransefordel. Avhandlingen belyser hvordan utviklingen av karbonprising i jordbruket er en måte å posisjonere sektoren internasjonalt, for å tidlig kunne dra nytte av økonomiske gevinster. Netto-null mål er en avgjørende faktor for å oppnå reell fremgang, og land som setter ambisiøse netto-null mål har ofte mer ambisiøs klimapolitikk for jordbruket.

Involvering av interessegrupper i beslutningsprosessene er også en viktig faktor. Tidlig inkludering kan føre til vage målsettinger og lite politikk, mens å involvere en bredere gruppe aktører i valg av virkemidler etter at politiske mål er fastsatt, gir større mulighet for radikale tiltak.

Avhandlingen presenterer en dypere forståelse av kompleksiteten i klimapolitikk i jordbruket, med fokus på at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming som kombinerer politisk økonomi, tidlige politiske vedtak og klare netto-null mål for at jordbruket skal spille en positiv rolle i kampen mot klimaendringer.