Jordbruksforhandlingene starter nå: Norge trenger bonden, bonden trenger inntekt

• Flere bilder fra pressekonferansen blir lagt her.

Et samlet jordbruk la i dag frem kravet i årets jordbruksforhandlinger. Kravet er på 4,2 milliarder kroner. Målet er klart: bønder må ha inntekt på nivå med andre for å sikre norsk matproduksjon i framtida.

Det har vært en positiv utvikling, men usikkerheten er nå stor. Nye tall fra Budsjettnemnda bekrefter det bøndene kjenner på. Inntektsgapet er fortsatt betydelig, og må tettes.

- I tillegg har kostnadene i matproduksjonen økt kraftig og er svært uforutsigbare. Risikoen i en urolig tid kan ikke skyves over på bonden alene. Vi må ha trygghet for at økte kostnader ikke står i veien for vår evne til å produsere mat. Derfor er inntekt og forutsigbarhet avgjørende, sier Gimming.

Distriktene må løftes
Bønder har svært ulik inntekt, avhengig av hvor de driver, størrelsen på bruket og produksjonen. Kravet prioriterer de med lavest inntekt, særlig innen sau og storfe. Mindre bruk i distriktene er også prioritert. Store deler av landet er best egnet for gras- og beitebruk. Disse dyra gjør beiteressursene om til verdifull mat.

- Dette kravet er vårt svar på det samfunnet ber oss om. Mer norsk mat, bedre beredskap og verdiskaping i hele landet, sier Gimming.

Norsk matproduksjon er vår første forsvarslinje
Stortinget vil øke selvforsyningen. Da er økt produksjon av korn, grønt og potet særlig viktig. Samtidig må vi beholde den høye norskandelen på husdyrprodukter som melk, egg og kjøtt. Norske bønder sikrer bosetting, verdiskaping og tilstedeværelse i hele Norge, og er avgjørende for suverenitetshevdelse, livskraftige distrikter og et sterkt totalforsvar. Et aktivt landbruk er derfor en forutsetning for matsikkerhet, beredskap og et trygt samfunn. Norsk matproduksjon er vår første forsvarslinje.

- Beredskap er ikke noe vi vedtar. Det er noe vi gjør. Hver dag. Uten matproduksjon over hele landet har vi ingen beredskap å snakke om, sier Gimming.

Startpakke for unge bønder
Rekrutteringen til landbruket er under press. Når inntekten er for lav og risikoen for høy, risikerer vi at de som ønsker seg et liv som bonde velger det bort. Derfor foreslår jordbruket en egen satsing på unge bønder.

- En ny generasjon bønder er klare til å satse. De trenger en god start på bondelivet med forutsigbar inntekt, bedre velferdsordninger og bedre ordninger for nødvendig investering. Å satse på de unge er å sikre landets fremtid, sier Gimming.

- Spørsmålet nå er enkelt. Tar vi oss råd til å bygge opp norsk matproduksjon, eller tar vi sjansen på å bygge den ned, sier Gimming.

Fakta om jordbrukets krav 2026:

• Kravet er på 4,2 milliarder kroner, for å øke matproduksjonen og tette inntektsgapet
• Inntektsgapet er over 63 000 kroner og skal tettes innen 2027
• Kravet dekker kostnadsvekst og nødvendig inntektsløft
• Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt
• Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen
• 233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker
• Prisøkningen som følge av oppgjøret er minimal for forbrukeren
• Det foreslås en satsing på unge bønder
• Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser

Dette er jordbruksoppgjøret: 

Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom bondeorganisasjonene og staten. Det blir forhandla om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året og hvordan overføringene til norsk landbruk skal fordeles

Statens tilbud legges frem 8. mai, og forhandlingene avsluttes senest 16. mai