Vi må bygge det nye Norge nå
27.4.2026 14:08:53 CEST | Bioteknologirådet | Debattinnlegg
For å styrke nasjonal beredskap må vi produsere mer av det vi trenger i eget land. På vei mot en fremtid hvor olje og gass ikke lenger driver norsk økonomi, må vi allerede nå utvikle fremtidens arbeidsplasser.

Av Marianne Aasen leder i Bioteknologirådet, Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, Joakim Hauge, internasjonal leder for fag og strategi i Bellona og Eli Aamot, direktør i SINTEF Industri
Norge står i en særstilling. Vi har naturressurser, kapital og sterke forskningsmiljøer. Samtidig er vi også helt avhengig av å importere mye av det vi trenger – mat, teknologi, innsatsfaktorer til hav- og landbruk og materialer – og som resten av verden er vi avhengig av fossile ressurser for å opprettholde dagens levestandard.
Det store gapet
Når petroleumsprodukter en gang i fremtiden ikke lenger er tilgjengelige, vil det oppstå et enormt behov for alternative, fornybare ressurser. Dette gjelder ikke bare energi og drivstoff, men også det meste av klærne du har på deg, plastrammen på skjermen du leser denne teksten på, dekkene på bilen eller sykkelen du tar til jobb og emballasjen rundt ingrediensene til middagen du har tenkt å lage. Gapet mellom behovet for bioressurser og de faktiske ressursene vi vil ha tilgjengelig, kan ikke lukkes uten nye løsninger.
På etterskudd
Regjeringen har nylig etablert en omstillingskommisjon for å stake ut kursen etter olje og gass, et viktig og nødvendig steg. Men mens politikere i Norge fortsatt diskuterer om kommisjonen er nødvendig, har de økonomiske stormaktene; Kina, USA og EU, planene klare for å lage mer av det de trenger selv. De skal bruke bioteknologi.
Noe av dette er drevet frem av nødvendighet. Den geopolitiske virkeligheten, som dagens situasjon i Midtøsten, viser hvor sårbare de globale systemene er. Mange land har ikke noe valg – de må omstille seg.
Samtidig er det en global konkurranse om forskere, investeringer, gründere og nye næringer. Draghi-rapporten peker på bioteknologi og hvor viktig det er å lykkes i å gå fra forskning til kommersialisering. Med slike satsinger er det fare for at land uten en tydelig strategi vil bli underleverandør av råvarer og talenter.
Norges unike fortrinn
Norge har vært i en særstilling. Som olje- og gasseksportør har vi både ressurser og sikre inntekter. Men også vi er sårbare. For dette handler om beredskap, om å gjøre det norske samfunnet mindre sårbart i møte med kriser og uforutsigbare globale forhold. Om selvforsyning og å produsere mat, fôr, materialer og energi fra egne ressurser. Det handler om fremtidens arbeidsplasser, om å skape nye næringer som kan bære økonomien når oljeinntektene avtar. Og det handler om bærekraft, om å utvikle løsninger som både tar vare på naturgrunnlaget og gir grunnlag for langsiktig verdiskaping.
Flaskehalsen
Hvordan går vi fra kommisjoner og ambisjoner til handling? Bioteknologirådet, Bellona og SINTEF Industri arrangerer den 29. april et møte som skal se på nettopp dette.
Hva om CO₂ ikke er et utslippsproblem, men brukes som ressurs for nye produkter? Hva om restråstoff fra landbruket blir til bærekraftig fôr for oppdrettsfisk, og noe av plasten vi i dag lager fra olje heller kan lages av tare? Hva om vi kan dyrke mat- og fôringredienser i ståltanker og bli mindre avhengige av å importere det vi trenger?
Teknologien finnes, og miljøene som kan utvikle den videre har vi allerede i Norge. Flaskehalsen ligger i overgangen fra forskning til industri. Uten en mer målrettet nasjonal strategi vil verdiskapingen skje i andre land.
Bioteknologi som katalysator
Skal vi bygge nye næringer må vi også ta i bruk teknologier som gjør dem lønnsomme. Industriell bioteknologi gjør det mulig å omdanne biomasse - organiske materiale fra planter, dyr og mikroorganismer - til mat, fôr, materialer, kjemikalier og energi.
Bioteknologi kan også gjøre produksjon mer effektiv og lønnsom, og kan bidra til å skape nye verdikjeder. Dette er avgjørende hvis vi skal sikre nasjonal beredskap og øke selvforsyningsgraden. Samtidig er det ikke all bruk av biomasse som er like god, og for å sikre at ny næring blir bærekraftig, må man aktivt legge til rette for de miljø- og naturvennlige løsningene.
Nød lærer
«Nød lærer naken kvinne å spinne», heter det. Men ville det ikke vært bedre å lære seg å spinne før vi står der naken? Før Nordsjøen ikke lenger gir oss de ressursene og inntektene vi har blitt vant til?
Oljen vil ta slutt. Det nye må bygges. Og det må bli enklere å gå fra idé til industri, også i Norge.
Kontakter
Mette RisaKommunikasjonssjef
Tel:940 19 740mette.risa@bioteknologiradet.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Bioteknologirådet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Bioteknologirådet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Bioteknologirådet
Idrettens gentesting bør skje i Norge19.2.2026 15:29:58 CET | Debattinnlegg
I Norge er det i dag strenge regler for bruk av gentester og andre genetiske undersøkelser på mennesker. Denne typer undersøkelser skal bare brukes til medisinske formål, ikke til å bestemme kjønnstilhørighet, som idretten ønsker. Et flertall i Bioteknologirådet vil endre dette, skriver leder i Bioteknologirådet, Marianne Aasen.
Invitasjon til pressekonferanse: Nordiske etikkråd vil ha internasjonale grenser for bruk av donorsæd og -egg17.3.2025 12:01:57 CET | Pressemelding
Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland inviterer til pressekonferanse hvor rådslederne i de fire rådene vil presentere en felles uttalelse hvor de ber Europarådet og EU om internasjonale regler for bruk av donorsæd- og egg over landegrenser.
Ny animasjonsfilm om DNA, gener og proteiner24.2.2025 07:50:00 CET | Pressemelding
Bioteknologirådet har forskjellig undervisningsmateriell som lærere bruker i undervisning. Nå vil en ny animasjonsfilm gjøre det enda enklere å få elevene til å forstå grunnleggende biologi og moderne bioteknologi.
Norske kvinner vil tillate surrogati12.8.2024 07:10:00 CEST | Pressemelding
Åtte av ti kvinner i fertil alder mener at surrogati bør være lov i Norge. Nesten tre av ti kunne vurdert å være surrogatmor. Det er blant resultatene i en undersøkelse Norstat har gjennomført for Bioteknologirådet blant 1650 kvinner i alderen 18 til 45 år. Bioteknologirådet er delt, med et flertall for fortsatt forbud mot surrogati i Norge.
Halvsøsken bør få finne hverandre2.8.2024 06:55:00 CEST | Pressemelding
– Vi mener at halvsøsken som er unnfanget med samme donor bør få mulighet til å finne hverandre i det offentlige egg- og sæddonorregisteret, sier Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom