Birger Emanuelsen er tildelt Sørlandets litteraturpris 2026 for Odysseen

Prisen ble utdelt i dag på Kristiansand folkebibliotek. Juryen trakk blant annet fram Emanuelsens originale skildring av omsorg mellom menn. I Odysseen tar en sønn med sin demenssyke far til familiens hytte ytterst i havgapet for å gi ham en verdig avslutning på livet. I begrunnelsen fokuseres det på Emanuelsens originalitet og evne til å skildre en slik relasjon: 

«Selv om det er en økende tendens til å belyse omsorgs- og pårørenderelasjoner i samtidslitteraturen, er omsorgsrelasjonen mellom en far og en sønn mindre belyst, og romanen utvider dermed våre perspektiver på og forståelse av omsorgsroller.» 

Støre og Sophie Elise leser 

Bokas skildring av relasjonen mellom en demenssyk far og hans sønn har truffet en nerve hos et bredt spekter av lesere. Tidligere denne uken, under en tale på bokdagen, fortalte Jonas Gahr Støre at han for tiden leser Odysseen (se hele talen her).

For et par uker siden postet også Sophie Elise Isachsen om romanen: 

«Boken er så utrolig sårbar og ærlig fra sønnens perspektiv, jeg ble flere ganger imponert av hvor modig han er, for de tingene han åpner opp om, tror jeg har kostet. Sjelden (om noen sinne) har jeg lest noe så rått om å være en «mannemann» som mister sin verdighet, og tankene gikk til alle mennene i mitt liv som jeg elsker. (...) En bok med store eksistensielle spørsmål, som jeg flere ganger måtte pause i, for å virkelig lande i det jeg leste. Helt nydelig.» 

Inspirert av slekta og landskapet 

Emanuelsen er sterkt knyttet til landskapet han skildrer i romanen, som foregår på en liten familiehytte bare noen kilometer fra prisutdelingen på Kristiansand folkebibliotek. Fra scenen fortalte tromøygeita hvordan romanen ble til: 

«En roman må begynne et sted. Og Odysseen begynner innerst i Kvåsefjorden. Der, på fjorten mål tomt som farfaren min kjøpte på 1960-tallet, ligger det en grå hytte på toppen av en knaus. Derfra ser denne boka ut i verden.

Like mye som en roman handler om det som er – om svaberget, om kanalen, om holmene, om denne faren og denne sønnen – handler den om det som ikke er der. Om farfaren min, for eksempel, som bygde hytta sjøl. Jeg ble oppkalt etter ham, for han døde to år før jeg ble født, og pappa måtte gå i skogene rundt hytta for å finne gravstein til ham. Og den handler om farmor, Laila, som kokte potene i saltvann og var sammen med oss der ute, hver sommer. Og søstrene mine, som hadde hver sin faste overkøye på det lille rommet mi delte, og onklene og tantene mine, fettere og kusiner, fotballkamper på jordet, lange somre.

Den handler om mamma, Turid, som er grunnen til at jeg har et forhold til bøker i det hele tatt. Ho leste for oss der ute på hytta, og lot oss vokse opp i troa på at det å lese var noe helt naturlig. Og det har ho fortsatt med, der ho nå leser for mine barn, som også denne boka handler om. Og den handler om kona mi.

Boka skrives av én, men den kommer fra mange. Og den kommer fra landskapet. Fra svaberget som går rett ned i sjøen, og fra kanalen nedenfor hytta, der båten ligger fortøyd med baugtauet festet i en påle i berget som jeg kan se for meg i detalj. Fra holmen vi bare kaller Egget, som ligger rett utenfor, og som vi stupte fra. Og fra danskebåten, som også tilhører landskapet, når den glir forbi og lager dønninger som får den røde pioneeren vår til å gynge.

At Odysseen nå får Sørlandets litteraturpris, stemt frem av lesere som kjenner dette landskapet, gjør meg veldig takknemlig, og veldig glad.»

For mer informasjon om Sørlandets litteraturpris, se nettsiden.

Ta kontakt for anmeldereksemplar og intervjuforespørsler.