Norsk dyrehelse er god – men klimaendringer øker presset

Veterinærinstituttet lanserer i dag Dyrehelserapporten for 2025. Rapporten viser at dyrehelsen i Norge fortsatt er svært god i et internasjonalt perspektiv.

– Samtidig ser vi tydelige tegn til økende risiko. Globalisering og klimaendringer gjør at den gode situasjonen ikke kan tas for gitt. Kontinuerlig årvåkenhet og et bredt forbyggende arbeid er avgjørende for å hindre at sykdommer får fotfeste og sprer seg, sier avdelingsdirektør for dyrehelse ved Veterinærinstituttet, Thea Blystad Klem.

Det er syvende året Veterinærinstituttet lanserer Dyrehelserapporten, som er en samlet oversikt over helsetilstanden hos norske landdyr.

Klimaendringer gir nye sykdomsutfordringer

Hvordan klimaendringer påvirker sykdomstruslene for norske dyr er et sentralt tema i årets rapport, og hvordan dyrehelse, folkehelse og miljø må ses i sammenheng med et én helse‑perspektiv. Økte temperaturer, endrede nedbørsmønstre og lengre sesonger for insekter og flått bidrar til at sykdommer som tidligere ikke var vanlige i Norge kan etablere seg eller spre seg raskere. Et eksempel på dette er sykdommen blåtunge som igjen ble påvist i Norge i 2024 etter forrige og første forekomst i landet i 2009.

– Vi ser at flere sykdommer som er følsomme for klima får bedre vilkår, også her i nord. Dette øker risikoen for både etablering og spredning av smittestoffer i Norge og understreker behovet for fortsatt godt arbeid med forebygging og beredskap, sier Klem.

Dødelighetstall viser helheten

Det er i rapporten for 2025 første gang Veterinærinstituttet inkluderer dødelighetstall for de ulike produksjonsdyrene. Dette er for å gi en mer helhetlig oversikt over dyrehelsesituasjonen i Norge. Samlet sett viser dødelighetstallene at situasjonen i Norge er god, men at det fortsatt er behov for målrettet innsats i de mest sårbare livsfasene hos dyrene. Dette gjøres gjennom godt smittevern, gode fødsels- og oppstartsforhold, riktig driftspraksis og en god beredskap mot både etablerte og nye sykdomsutfordringer. 

Må ikke ta god dyrehelse for gitt

Det er få listeførte sykdommer som skaper utfordringer hos landdyr i Norge. I 2025 var høypatogen fugleinfluensa fortsatt utbredt blant villfugl her til lands og rammet også ett kommersielt fjørfehold samt enkelte ville pattedyr. I tillegg ble det i løpet av 2025 påvist Salmonella i 13 kommersielle fjørfehold. Dette er en markant økning fra tidligere år og forklares i hovedsak med spredning fra avlsdyr.  

Situasjonen er likevel svært god, et resultat av langsiktig og målrettet arbeid, tett samarbeid mellom næring, forvaltning og forskning, i tillegg til gode systemer for overvåking og beredskap.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Dyrehelserapporten er et sentralt kunnskapsgrunnlag for myndigheter, næring og andre aktører som jobber med dyrehelse og matproduksjon i Norge. Administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, Gun Peggy Strømstad Knudsen, mener at rapporten gir oss et viktig grunnlag for å forstå utviklingen og sette inn riktige tiltak for å bevare den gode dyrehelsen her til lands.

– Sykdomssituasjonen viser at Norge i økende grad påvirkes av smittesituasjonen internasjonalt. Vi må være forberedt på at sykdommer kan krysse grenser og også bli relevante for oss, sier Knudsen.

– Det krever at vi styrker samarbeidet på tvers av land og sektorer, og at vi kontinuerlig videreutvikler kunnskapen og beredskapen vår for å beskytte den gode dyrehelsen vi har i Norge. For å beholde en god dyrehelsesituasjon i Norge kreves god samhandling mellom myndigheter, husdyrnæringene og forsknings- og forvaltningsstøtteinstitusjoner, fortsetter hun.

Et opptak av lanseringsarrangementet vil bli gjort tilgjengelig på nettsidene våre i etterkant av lanseringen.