Nasjonalmuseet

Kan kunst hjelpe oss med å forstå døden?

29.4.2026 10:10:00 CEST | Nasjonalmuseet | Pressemelding

Del

I sommer fylles Lyshallen med et tema som kan oppfattes som mørkt. Med «Ikke vær redd. En utstilling om døden» ønsker Nasjonalmuseet å gjøre det enklere å snakke om det uunngåelige.

«Ikke vær redd. En utstilling om døden» er vidtfavnende og spenner over århundrer, sjangre og uttrykk.
«Ikke vær redd. En utstilling om døden» er vidtfavnende og spenner over århundrer, sjangre og uttrykk. Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet

«Ikke vær redd. En utstilling om døden»
Lyshallen
7. mai – 6. september

– Døden er et tema som favner vidt. Historisk sett har kunsten omhandlet døden på mange måter, som memento mori og dødsdans, men her vil vi heller vise hvordan vårt forhold til døden hele tiden påvirkes av teknologi, religion og kulturuttrykk, sier Geir Haraldseth, kurator ved Nasjonalmuseet.

«Ikke vær redd. En utstilling om døden» består av nær hundre verk, fra antikken via nasjonalromantikken til samtidskunsten. Her møter publikum verk fra Nasjonalmuseets samling i en ny ramme.

– Vi ønsker å vise at det finnes et handlingsrom i hvordan vi tenker, snakker og forholder oss til døden. Det er noe vakkert i at alle kulturer til alle tider har hatt ritualer rundt dette, og at de utvikler seg i takt med samfunnet. I møtet med denne utstillingen håper vi at publikum bruker både hjertet og hodet, sier Ingrid Røynesdal, direktør for Nasjonalmuseet.

Utstillingsdesignet er ved den franske skulptøren og scenografen Théo Demans og danner en ramme for verk som Adolph Tidenmands "Gravøl" (antakelig 1854). Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet

Over tid, på tvers av sjangre
«Ikke vær redd. En utstilling om døden» er vidtfavnende og spenner over århundrer, sjangre og uttrykk.

Sverre Fehn, Nan Goldin, Utagawa Hiroshige, Gustav Vigeland, Sandra Mujinga og Adolph Tidemand, er blant de norske og internasjonale kunstnerne som er representert. 
 
– Utstillingen består av verk som urner og sarkofager til lydinstallasjoner og fotografier, malerier og arkitekturtegninger, for å skape forbindelser over tid og invitere publikum til å tenke over sitt eget forhold til døden og tingene rundt deg, sier kurator Haraldseth. 
–  Ikke alle objektene vi har valgt til utstillingen har døden som tematikk, men de er tatt med for å skape nye koblinger mellom objektene.

Mer enn kunst
Utstillingsdesignet er ved den franske skulptøren og scenografen Théo Demans. Demans gjør abstrakte begrep om til taktile og konkrete publikumsopplevelser.

Formidlingsprogrammet som følger utstillingen, bygger på grunntanken om at det bør være enklere å snakke om døden. Blant annet er forfatter og gravferdsagent  Tor-Håkon Gabriel Håvardsen invitert inn for å holde et foredrag om døden, ispedd varme, anekdoter samt egne betraktninger og erfaringer fra yrkeslivet

Det vil også bli holdt Dødskafé  på Nasjonalmuseet. Dødskafé er en åpen samtale om døden, hvor man samles rundt et bord med mat og drikke. Her kan mennesker som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre dele tanker og erfaringer, i tillegg til å forhåpentligvis få nye perspektiver på døden.  

Kontakter

Bilder

Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Relikviegjemme, Silla-dynastiet, Mellom 600 og 800
Relikviegjemme, Silla-dynastiet, Mellom 600 og 800
Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Maria Pasenau, "graveyard texting" (2015-2018) @ Lyngnes, Andrea, Maria Pasenau/BONO
Maria Pasenau, "graveyard texting" (2015-2018) @ Lyngnes, Andrea, Maria Pasenau/BONO
Lyngnes, Andrea, Maria Pasenau/BONO Lyngnes, Andrea, Maria Pasenau/BONO
Last ned bilde
Den kgl. Porcelainsfabrik (produsent), sørgegruppe, slutten av 1700-tallet.
Den kgl. Porcelainsfabrik (produsent), sørgegruppe, slutten av 1700-tallet.
Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Adolph Tidemand, "Gravøl", (antakelig 1854)
Adolph Tidemand, "Gravøl", (antakelig 1854)
Børre Høstland/Nasjonalmuseet
Last ned bilde
Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago», 1996 © Goldin, Nan / BONO.
Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago», 1996 © Goldin, Nan / BONO.
© Goldin, Nan / BONO. © Goldin, Nan / BONO.
Last ned bilde
Fin Serck-Hanssen, "Blå mann i svart lær" (1985) © Serck-Hanssen, Fin/BONO
Fin Serck-Hanssen, "Blå mann i svart lær" (1985) © Serck-Hanssen, Fin/BONO
Fin Serck-Hanssen, "Blå mann i svart lær" (1985) © Serck-Hanssen, Fin/BONO © Serck-Hanssen, Fin/BONO
Last ned bilde

Lenker

Om oss

Nasjonalmuseet har ansvaret for å utvikle, forvalte, forske på, tilgjengeliggjøre og formidle Norges største samling av kunst, arkitektur og design.

Bildet viser Nasjonalmuseets fasade.

Følg pressemeldinger fra Nasjonalmuseet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nasjonalmuseet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nasjonalmuseet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye