Kartlegger havbunnen i Varangerfjorden

Kartleggingen er en del av satsingen «Marine grunnkart i kystsonen», som skal øke kunnskapen om kystnære havområder gjennom samordnet kartlegging av havbunn, naturtyper og geologi.

Kartverket er først ute i felt og kartlegger dybdene med MS «Hydrograf». Toktet startet 5. april og varer fram til juni. Senere denne uken går NGU og Havforskningsinstituttet i gang med tokt i området med FF «Geologen». De skal kartlegge geologi, biologi og miljøtilstand.

Viktig kunnskap for kystsamfunnene

Kartverkets dybdedata danner grunnlaget for at NGU og Havforskningsinstituttet kan lage geologiske og biologiske kart.

– Når vi samler kunnskap om dybder, geologi, naturtyper og miljøforhold, får vi et mye bedre beslutningsgrunnlag. Dette gjør det lettere å ta gode valg for alt fra fiskeri, havbruk og beredskap til arealplanlegging, naturforvaltning, vern og etablering av nye næringer i kystsonen, sier Hanne Hodnesdal i Kartverket.

Områdene som kartlegges

Prioriterte områder som skal kartlegges, er ved Varangerhalvøya og inn i Varangerfjorden. Sørsiden av Varangerfjorden er også inkludert.

Så langt har oppstarten med MS «Hydrograf» vært vellykket, forteller Kartverkets prosjektleder Hanne Hodnesdal.

– Vi tar hensyn til værforholdene og tilpasser arbeidet underveis. Vi har vært heldige med været i oppstarten og har heller ikke opplevd forstyrrelser i satellitt-signalene, sier hun.

Regjeringens nordområdestrategi

«Marine grunnkart i kystsonen» er en del av regjeringens nordområdestrategi. Det er en flerårig satsing i Troms og Finnmark.

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 32 millioner kroner til oppstart i Varangerfjorden. Bevilgningen kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet, og bygger på et felles forslag fra Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet.

Fakta

Marine grunnkart i kystsonen

Kartleggingsprogrammet er et samarbeid mellom NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet.

Marine grunnkart er detaljerte kart over havbunn/sjøbunn og viser blant annet:

• dybde og terreng
• sedimenter, bunnforhold og landformer
• relativ bunnhardhet
• bunnforhold for ankring og graving
• kjemisk miljøtilstand (tungmetaller, organiske miljøgifter. osv.)
• natur i Norge (NiN) - naturtyper i henhold til NiN-systemet
• sårbare og verdifulle habitater
• modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur