Nye læreplaner støtter overgangen fra yrkesfag til arbeidsliv

27 prosent av lærebedriftene svarer at de nye læreplanene passer bedre for deres bedrift. Kun 10 prosent av bedriftene svarer at de passer dårligere. Svært mange bedrifter sier at de nye læreplanene er mer i tråd med hvordan de lærer opp lærlingene sine.

– Det er bra at læreplanene er tatt godt imot av både lærere og lærebedrifter. Læreplanene må være tydelig koblet til hvordan de faktisk jobber ute i bedriftene, hvis fag- og yrkesopplæringen skal møte behovene i arbeidslivet, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Les mer om funnene i sluttrapporten

Praktisk og fremtidsrettet fag- og yrkesopplæring

Skolene jobber med å gjøre opplæringen mer praktisk. Lærerne opplever at dette motiverer elever og lærlinger, som ofte velger yrkesfag fordi de ønsker mer praktisk læring.

– Vi har sett en stor økning i andel søkere til yrkesfag de siste årene, og hele 55 prosent har det nå som førsteønske. Det er ikke én enkelt årsak til det, men læreplanene åpner for den typen praktisk læring som elevene ønsker seg, sier Rosenkvist.

Fagfornyelsen skulle gi et læreplanverk som forbereder elevene på fremtiden. De nye læreplanene legger mindre vekt på detaljerte arbeidsoppgaver, og mer vekt på generell kompetanse slik som problemløsing og samarbeid.

– Det moderne arbeidslivet er i konstant omstilling, og elevene må bli forberedt på det. Det innebærer å forstå yrket sitt og kunne tilpasse seg endringer slik som teknologisk utvikling, sier Konrad Lillevevang, leder for Nasjonalt senter for yrkesfag.

Særlig i etablerte fagområder, slik som bygg- og anleggsteknikk, opplever elevene høy relevans og god overgang til arbeid. I nyere fagområder, slik som informasjonsteknologi og medieproduksjon, opplever de mindre relevans og svakere kobling til arbeidslivet.

Høyere krav til forståelse og refleksjon

Flere lærere sier at det er høyere krav til forståelse og refleksjon i de nye læreplanene. Mange opplever dem som mer komplekse, innholdstunge og abstrakte enn tidligere.

Andelen elever som gjennomfører yrkesfaglig opplæring, har økt over tid. Samtidig er det nå flere elever med svakere karakterer fra grunnskolen, og disse elevene gjennomfører skoledelen av utdanningen i noe mindre grad enn før.

– Det er et klart mål at flest mulig skal gjennomføre yrkesfagutdanningen sin. Da er det alvorlig at vi ser en liten nedgang i gjennomføring blant elever med svakere faglig utgangspunkt. Vi skal se nærmere på årsakene og vurdere riktig tiltak, sier Rosenkvist.

Lærere sier at de trenger kompetanse, tid og faglig samarbeid for å jobbe godt med læreplanverket. Gjennom samarbeid får de utviklet en felles forståelse av hva og hvordan elevene skal lære. De trenger tid og riktig utstyr til å planlegge og gi god undervisning.

– Samtidig trenger vi tett samarbeid mellom arbeidslivet og skolene. Det kan bidra til å gi elevene mer praktisk og engasjerende opplæring som mange trenger for å fullføre, sier Lillevevang.

Faktaboks: Om evalueringen av fagfornyelsen

Sluttrapporten om læreplanverket i yrkesfag er én av flere sluttrapporter som du kan lese om her. Evalueringen ble gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Forskerne har ved hjelp av en rekke forskningsmetoder og analyser, gått både i bredden og i dybden, og dekket alle nivåer i skole-Norge. Titusenvis av lærere, elever, skoleledere og eiere har svart på spørreundersøkelser. Tusenvis er intervjuet, og flere tusen undervisningstimer har blitt observert.

Totalt sett utgjør dette et av de mest omfattende datamaterialene om skolens tilstand i norsk sammenheng.