Barns psykiske helse formes ikke bare av egne gener

I en ny studie av over 9.300 norske familier finner forskere ved Psykologisk institutt, UiO, at barns psykiske helse både henger sammen med barnets egne genetiske disposisjoner og med foreldrenes – trolig fordi foreldres genetiske sårbarheter også kan prege hjemmemiljøet barnet vokser opp i.

Overføringsverdi

Effektene er små, understreker forskerne, men funnene gir ny kunnskap om hvordan psykisk sårbarhet kan gå på tvers av generasjoner.

– Vi har lenge visst at foreldre betyr mye for barns psykiske helse. Det nye i vår studie er at vi kan vise dette ved hjelp av genetiske data fra både mor, far og barn samtidig, sier Razieh Chegeni ved forskningssenteret PROMENTA.

Hun er hovedforfatter på studien som er publisert i Nature Mental Health. Der har forskerne analysert genetiske data fra 9.314 norske familier registrert i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Målet var å undersøke hvordan barns psykiske helse henger sammen med både barnets egne genetiske disposisjoner og med foreldrenes.

Foreldrenes gener påvirker hjemmemiljøet

– Det mest interessante funnet er at barns symptomer på angst og depresjon ikke bare ser ut til å henge sammen med barnets egne genetiske disposisjoner. Også foreldrenes genetiske profiler ser ut til å spille en rolle, utdyper Chegeni.

Foreldres genetiske disposisjoner kan påvirke hvordan barna har det, hvordan de regulerer følelser, og hvordan hverdagen fungerer hjemme, forklarer hun videre. På den måten kan foreldrenes genetiske sårbarhet også påvirke miljøet barnet vokser opp i. Ifølge Chegeni kalles dette indirekte genetiske effekter.

Studien viser dermed at barns psykiske helse formes både av barnets egne gener og av foreldrenes genetiske profiler, som igjen preger hjemmemiljøet.

Samspillet endres over tid

Men dette så ikke helt likt ut i alle aldre. Noen genetiske faktorer var viktigere i barndommen, mens andre ble tydeligere i ungdomstiden. Sammenhengen var sterkere ved 14 årsalder enn 8 år. Noe som tyder på at effekten av gener og hjemmemiljø endrer seg fra barndoms- til ungdomsalder.

På foreldresiden pekte særlig mors genetiske sårbarhet for røyking og fars genetiske disposisjon for psykisk velvære seg ut i flere av modellene. Chegeni presiserer at dette alene ikke forklarer barns psykiske helse, men at slike genetiske profiler kan vise trekk og sårbarheter som også påvirker familien rundt barnet.

Samtidig er forskerne tydelige på at dette ikke er et verktøy for å forutsi psykisk helse hos enkeltbarn. Selv de beste modellene forklarte bare opptil 2,7 prosent av variasjonen i depressive symptomer og 1,2 prosent av variasjonen i angst.

– Gener er ikke skjebne. Funnene våre kan ikke brukes til å forutsi psykisk helse hos enkeltbarn, men de kan hjelpe oss å forstå bedre hvordan risiko går på tvers av generasjoner, avslutter Chegeni.