Ny rapport: Sunn mat har blitt et luksusgode: – de med dårligst råd straffes hardest

I den ferske rapporten «Matvaner som redder liv: Slik gjør vi sunne valg enklere» peker de to organisasjonene på hvordan dagens politikk forsterker helseforskjellene i Norge, men kommer samtidig med konkrete forslag til hvordan de kan løses.

Hele 83 prosent av norske kvinner og 88 prosent av menn spiser mindre frukt og grønnsaker enn det kostrådene anbefaler. Men dette er ikke jevnt fordelt: Nordmenn med høy utdanning spiser markant sunnere enn de med lav utdanning. Rapporten viser hvordan de sosiale forskjellene i kosthold er dype, og i stor grad politisk skapt.

– Sunn mat koster mer, krever mer tid og mer kunnskap. Det er ikke rart at de med minst ressurser ender opp med de minst sunne matvanene. Dette er ikke et personlig ansvar, det er et politisk problem som krever politiske løsninger, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.

– Vi ser konsekvensene av dette hver eneste dag. De som har minst, blir oftest syke. Dette er et resultat av politiske valg, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.

Mange nordmenn har ikke råd til å spise sunt
Helsedirektoratets egne tall viser at pris er den viktigste faktoren nordmenn legger vekt på når de handler mat. Rapporten slår fast at dette skaper en systematisk ulikhet: de med dårligst økonomi er også de som i minst grad spiser i tråd med kostrådene.

I tillegg kommer markedsføring og lokkepriser som trekker forbrukerne mot usunne valg. Regjeringen satte selv ned en ekspertgruppe for effektive kostholdstiltak, som allerede i 2024 konkluderte med at mye går i feil retning, og at det er behov for kraftfulle tiltak. Men ekspertenes råd er ikke fulgt opp politisk.

– Vi har visst lenge at kosthold er en av de største folkehelseutfordringene våre. Vi vet hva som må til. Det eneste som mangler er politisk vilje til å gjennomføre tiltakene, forteller Hungnes.

– Dette er ikke bare et spørsmål om kosthold, men om bærekraften i hele helsetjenesten. Hver pasient som slipper å utvikle hjerte- og karsykdom, betyr mindre press på en allerede presset helsetjeneste, sier Fredriksen.

Anbefaler gratis skolemat og sunn skatteveksling
Rapporten til FIVH og LHL inneholder eksempler på flere konkrete tiltak for å utjevne de sosiale forskjellene kosthold fører med seg. Blant de viktigste er det som kalles sunn skatteveksling: at avgiftene på usunn mat økes, for å senke avgiftene på sunn mat.

Tanken bak dette er enkel, nemlig at de med dårlig råd også skal ha råd til et sunt kjøleskap.

Dette virkemiddelet understrekes ytterligere i en annen fersk rapport. Denne er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Matsystemutvalget. Den viser til at en kombinasjon av høyere avgifter på usunne matvarer og lavere priser på frukt og grønt har størst potensial for å bedre kostholdet bredt i befolkningen.

Fordi matvaner formes fra en ung alder, og i dag har disse vanene en sterk sammenheng med sosioøkonomisk bakgrunn, så anbefaler LHL og FIVH gratis skolefrukt og skolemat til alle elever.

Menon Economics’ nylige gjennomgang av forskningen viser nemlig at gratis skolefrukt hadde størst effekt nettopp blant barn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, og at de fleste modeller for gratis skolemåltid er funnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme av Helsedirektoratet.

– Vi lar ikke barn gå uten opplæring fordi foreldrene ikke har råd til skolebøker. Derfor bør vi heller ikke la barnas helse avhenge av foreldrenes økonomi. Et sunt måltid på skolen burde være en selvfølge, sier Hungnes.

– Når barn fra familier med dårlig råd får dårligere kosthold, legger vi grunnlaget for sykdom senere i livet. Det er både urettferdig og unødvendig, sier Fredriksen.

– Politikerne har en unektelig sjelden mulighet her. De tiltakene som gjør det lettere for folk å spise sunt, er de samme tiltakene som utjevner sosiale forskjeller. Det er en sjelden mulighet til å slå to fluer i én smekk, avslutter Hungnes.

Rapporten anbefaler følgende tiltak

• Sunn skatteveksling: Høyere avgift på usunn mat, lavere priser på sunn mat.
• Gratis skolefrukt og skolemat til alle elever i grunnskolen.
• Krav om at offentlige innkjøp følger kostholdsrådene.
• Styrking av mat- og helsefaget i skolen, med økt timetall.
• En nasjonal plan for at befolkningen skal spise i tråd med kostholdsrådene.