Historisk seier i Høyesterett: Nå kan norske arbeidstakere saksøke pensjonsgigantene direkte

En enstemmig kjennelse fra Høyesterett har åpnet en dør som forsikringsbransjen lenge har forsøkt å holde lukket. Saken gjelder en 52 år gammel kvinne som ble delvis ufør, men som fortsatt jobbet 67 prosent. Fordi hun ikke var «helt arbeidsdyktig», nektet Storebrand å oppjustere pensjonsgrunnlaget hennes i takt med lønnsutviklingen. Pensjonen hennes sto i praksis fastfrosset på 2011-nivå, med en lønn mer enn 300.000 kroner lavere enn dagens. Det utgjør et betydelig pensjonstap som det i dag vil koste om lag en million kroner for pensjonsordningen å rette opp. 

Et paradigmeskifte i pensjonsjussen
Tidligere har forsikringsselskapene kunnet gjemme seg bak avtaleforholdet med arbeidsgiver. Både tingretten og lagmannsretten mente at kvinnen også måtte saksøke egen arbeidsgiver for å få rettet opp i pensjonsgrunnlaget. Høyesterett er imidlertid krystallklar på at dette ikke er nødvendig og mener kvinnen kan saksøke Storebrand direkte.

Parat-advokat Vetle Rasmussen har ført saken. Han betegner dommen som et vendepunkt.
– Dette innebærer et paradigmeskifte i pensjonsjussen. For første gang kan en arbeidstaker kan gå til søksmål direkte mot pensjonsforsikringsselskapet under opptjening av pensjonsrettigheter. Det er et avgjørende skritt for å ansvarliggjøre selskapene for deres egne standardvilkår – vilkår som arbeidsgivere flest har svært liten innflytelse over og strengt tatt ikke er nærmest å bære risikoen for, sier Rasmussen.

Over 60.000 nordmenn kan være rammet
Saken kan ha enorme ringvirkninger. Selv om mange ytelsespensjonsordninger er faset ut, sitter tusenvis av nordmenn igjen med opptjente rettigheter. Tall fra Nav viser at det i 2011 var 307.000 uføretrygdede. Statistikksjef i Nav, Ulf Andersen, sier tallet på uføre som jobber ved siden av en form for uføretrygd er ca. 100.000 et tall som har vært stabilt gjennom mange år.
– Vi har ikke eksakte tall på antallet uføre som samtidig var i jobb i 2011, men for 2014 og årene etter har tallet ligget på 30 prosent eller høyere (34 prosent i 2014, mens det i 2025 var 30 prosent). 2 av 3 arbeidstakere i Norge jobber i private virksomheter, sier Andersen.

Mange som på et tidspunkt har hatt ytelsespensjon kombinert med uføretrygd kan oppleve å tape store summer i fremtidig pensjon på grunn av forsikringsselskapenes standardvilkår. Nå kan alle berørte føre sak mot arbeidsgivers forsikringsselskap hvis de opplever diskrimineres ved tilsvarende arbeidsførhetsvilkår.
– Det ville vært praktisk umulig å få bukt med denne uretten hvis vi måtte saksøke arbeidsgivere for hver enkelt ansatt over hele landet. Nå kan vi gå rett på kilden, nemlig forsikringsselskapene, sier Parat-advokaten, som presiserer at Parat kun vil føre saker for egne medlemmer.

Forbereder rettssak mot Storebrand
Høyesterett har nå bestemt at saken skal fremmes for tingretten. Storebrand ble også dømt til å betale over 223.000 kroner i sakskostnader.

Neste steg er behandlingen av selve diskrimineringsspørsmålet. Parat mener Storebrands praksis bryter med både likestillings- og diskrimineringsloven og avtaleloven. Dette er også tidligere fastslått av både Finanstilsynet, Finansklagenemda og Likestillings- og diskrimineringsombudet.
– Vi forbereder oss nå på den første saken i tingretten, og vi er beredt på å gå hele veien til Høyesterett om nødvendig. Forsikringsselskapene må bære risikoen for sine egne vilkår. Vi håper forsikringsselskapene nå erkjenner uretten de har påført norske arbeidstakere gjennom mange år. Alternativet er å tvinge frem en endring gjennom rettssystemet, sier Rasmussen.

Dette betyr dommen for deg:
* Du kan saksøke direkte: Du trenger ikke lenger å gå til sak mot din egen arbeidsgiver dersom forsikringsselskapet forvalter pensjonen din på den måten som er beskrevet i saken.

* Beskyttelse for delvis uføre: Dommen baner vei for et oppgjør med regler som hindrer lønnsjustering av pensjon for de som jobber delvis ved siden av uføretrygd.

* Forsikringsselskapet har et selvstendig ansvar: Selskapene kan ikke lenger dytte ansvaret over på arbeidsgiver når det gjelder feil i deres egne standardvilkår.