Ny satellitt styrker beredskapen i norske havområder

Kystverkets nyeste satellitt, AISSat-4, bygget på rekordtid, sendes opp mandag 30. mars ved SpaceX oppskytingsbase i California. Satellitten skal erstatte kapasitet som nå faller bort, og vil videreføre en samfunnskritisk tjeneste bygget opp siden 2010.

Norge ved Kystverket har i dag fire operative AIS-satellitter i bane rundt jorda. Informasjonen de samler og sender til Kystverkets bakkestasjon i Vardø, gir norske myndigheter oversikt over skipstrafikk i enorme havområder – fra Nordsjøen til Barentshavet og hele nordområdene.

Sammen med de allerede operative AIS-satellittene, gjør AISSat-4 Kystverket i stand til å utføre et av sine viktige samfunnsoppdrag: Å overvåke skipstrafikken i alle norske havområder. Informasjonen deles i tillegg med et bredt spekter av norske myndigheter. Den satellittbaserte AIS-informasjonen har blitt sentral for norsk beredskap, søk og redning, fiskerikontroll, miljøovervåking og sikkerhet i norske farvann. De små satellittene gir med andre ord betydelig samfunnsnytte.

– Med AISSat-4 sikrer vi at Norge fortsatt har god oversikt over skipstrafikken i våre havområder, kommenterer Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
- Det er viktig for beredskap, sikkerhet og kontroll. Satellitten vil også samle inn data fra hele verden, og denne informasjonen vil bli delt med utviklingsland gjennom Blue Justice-initiativet. Jeg er stolt av at Norge er et foregangsland i det globale arbeidet mot fiskerikriminalitet.

Et lite romeventyr
Allerede i 2010 utviklet og finansierte Kystverket sin første AIS-satellitt, i samarbeid med Direktoratet for Romvirksomhet (Tidligere Norsk Romsenter) og Forsvarets Forskningsinstitutt . Forventet levetid har vært tre år, så nye satellitter har etterfulgt den første oppskytingen. Utviklingsarbeidet har fortsatt på teknologi og utforming, og eksperimentell nyttelast har blitt lagt til for å utforske nye muligheter. På grunn av store solstormer, sluttet NORSAT-TD å fungere kort tid etter oppskyting, i 2024. Og både NORSAT-1 og 2 forventes å falle bort snart etter å ha levert ni års drift, seks år mer enn forventet. AISSat-4, bygd på rekordtid, er derfor avgjørende for å opprettholde kapasiteten i en periode hvor flere eldre satellitter er forventet å gå ut av drift.




– AIS-satellittsatsingen har vært en av de mest vellykkede investeringene i norsk maritim beredskap. Det er svært gledelig å se hvor stor samfunnsnytte vi har klart å skape gjennom disse små satellittene – fra tryggere ferdsel og bedre beredskap til styrket overvåking av enorme havområder. Oppskytingen av AISSat-4 er et viktig steg for å sikre denne kapasiteten også i årene som kommer, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Bildetekst: Norsat1 og -2 har fungert seks år lengre enn forventa, og forventes å gå ut av drift veldig snart. AISSat-4 er derfor et viktig tilskudd til AIS-satellitt-kapasiteten for Norge og Kystverket.

Kystverkets satellitter og bakkeinfrastruktur opereres av Statsat AS. De vil også ha ansvaret for AISSat-4 fra det tidspunktet satellitten slippes fra oppskytingsraketten.

Illustrasjon av ais-sat historikken.

 

 

 

 

Faktaboks AISSat-4:

• Bygget på nanosatellittplattform.
• Er mindre enn tidligere AISSat‑modeller 10 X 20 X 30 cm. 6 kilo.

• Bærer kun én spesialisert AIS‑mottaker, utviklet av Kongsberg Seatex

• Banehøyde: ca. 600 km
• Vekt: betydelig lavere enn tidligere generasjoner (hvor mye veier den?)
• Bygges av kanadiske Space Flight Laboratories
• Vil driftes i bane av Statsat
• Koordinator for bygging / formell operatør: Direktoratet for Romvirksomhet
• Formål: sikre kontinuitet i norsk satellittbasert AIS‑dekning
• Skytes opp som del av en såkalt «rideshare»‑oppskytning, Falcon 9 (Transporter‑16), sammen med en rekke andre småsatellitter.

 

Her vil oppskytingen strømmes direkte mandag 30. mars
(med forbehold om endringer):
Transporter 16 | Falcon 9 Block 5 | Next Spaceflight
Fra oppskyting til frakobling: 55 minutter
Fra frakobling til første ping (signal fra satellitten): 1 time

 

Fakta og lenker:

• Lurer du på hvordan AIS-satellittene fungerer?
  Se forklarende video (Norsat-3, 2021) Video | Facebook
  Video om forrige satellittoppskyting, Norsat-4 2025) inkludert en fullstørrelse-modell av satellitten Video | Facebook
  
  
• Se data fra AIS-satellittene: Kystverket deler åpent havovervåkningsdata i store havområder via tjenesten NAIS. NAIS - BarentsWatch
  Vi deler også historiske AIS-data gjennom tjenesten HAIS.
  Historisk AIS | Kystverket
  
  
  

Vedlagt lenke til 3D-animasjonsvideo av AISSat-4

Tilleggsinformasjon:
Norsk havovervåking – veien videre
AISSat-4 blir Kystverkets siste satellittoppskyting på en stund, men AIS-kapasiteten for norske myndigheter vil styrkes ytterligere gjennom flere andre norske initiativer:

• Direktoratet for romvirksomhet planlegger 2–3 nye satellitter som alle vil inkludere AIS-mottakere de kommende årene. Alt klart for AOS-satellittene
• Kongsberg Defence & Aerospace skyter opp N3X-satellitter for Forsvaret, der AIS-mottaker vil bli inkludert. KONGSBERG fullfører N3X-konstellasjonen - Kongsberg Defence & Aerospace
• Det nasjonale Arctic Surveillance Program (ASP) videreutvikles for å styrke overvåkingen i nordområdene. Styrker samarbeidet om nasjonal satellittbasert overvåking | Kystverket - tar ansvar for sjøveien
• Samarbeidet mellom Kystverket, Romdirektoratet og Kongsberg fortsetter – en modell som har vært bærebjelken siden AISSat-1.

Samlet vil dette sikre god og langsiktig kapasitet for norsk havovervåking.