To norske satellitter skytes opp mandag

Kystverkets nyeste satellitt, AISSat-4 skal etter planen skytes opp 30. mars, klokken 12:20 norsk tid. Den har med seg en AIS-mottaker og går inn i rekken av satellitter som overvåker skipstrafikken i norske farvann.

- AIS-satellittsatsingen har vært en av de mest vellykkede investeringene i norsk maritim beredskap. Det er svært gledelig å se hvor stor samfunnsnytte vi har klart å skape gjennom disse små satellittene, fra tryggere ferdsel og bedre beredskap til styrket overvåking av enorme havområder, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Den første AIS-satellitten ble skutt opp i 2010 og var Norges første nasjonale satellitt. Siden har flere AIS-satellitter fulgt på, og også den norske NorSat-flåten har hatt AIS-mottakere ombord.

Signalene fra antikollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System) viser et skips posisjon, retning og identitet. Alle skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha AIS-sender ombord.

Overvåker havområdene

Dataene fra AISSat-4 vil gå via bakkestasjoner direkte til Kystverket, slik at de kan bruke informasjonen i sin operative trafikkovervåkning av norskekysten og norske havområder

Satellitten eies av Kystvverket, er bygget av canadiske Space Flight Laboratories og vil bli styrt i bane av Statsat. Direktoratet for romvirksomhet har vært koordinator for byggingen og formell operatør av satellitten. Nyttelasten ombord er en AIS-mottaker fra Kongsberg Discovery.

AIS-mottakeren kan registrere minst 1,5 millioner unike AIS-signaler per døgn, med høy oppløsning, også over sterkt trafikkerte farvann.

AISSat-4 er mindre enn de andre norske satellittene, med en AIS-mottaker som eneste nyttelast. Den måler bare 10 x 20 x 30 centimeter og veier litt over 6 kilo. 

Mimir

I samme rakett som AISSat-4 skal skytes opp i, en Falcon 9 fra SpaceX, sitter også Space Norways satellitt Mimir 1.

Dette er selskapets første, helt egenutviklede satellitt, og har med seg to nyttelaster. Hovednyttelasten kalles Software Defined Radio, som har flere ulike antenner med bredt frekvensspekter. En datamaskin om bord kan programmeres fra bakken slik at nyttelasten kan utføre forskjellige oppgaver ettersom nye behov oppstår.

På denne måten kan Space Norway tilby testing i verdensrommet også til andre aktører i romindustrien og akademia.

Den andre nyttelasten skal teste toveis datakommunikasjon i et system kalt VDES (VHF Data Exchange System).

Norsk fremdrift

Ifølge Christian Hauglie-Hanssen er denne oppskytingen nok et tegn på at den norske romsektoren har en historisk fremdrift. For to uker siden annonserte statsminister Jonas Gahr Støre et tett romsamarbeid med Tyskland, og onsdag signerte Norge en viktig avtale om deltagelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon. Andøya Space er romhavn for bæreraketten til tyske Isar Aerospace.

- Dette er viser hvor viktig romvirksomhet har blitt, både i det norske samfunnet og som strategisk virkemiddel. Utviklingen de siste årene har gått fort, sier han.