Snøugla inn på global bevaringsliste etter norsk forslag

– Snøugla kjenner ingen landegrenser. Derfor må også vernet av arten gå på tvers av dem. At snøugla nå blir tatt inn på Bonnkonvensjonens bevaringsliste, er en internasjonal anerkjennelse av hvor kritisk situasjonen er. Samtidig markerer det starten på et tettere internasjonalt samarbeid for å ta vare på snøugla. Dette kan gi nytt håp for den kritisk truede arten, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

– Det at Norge fikk gjennomslag for å få snøugla inn på Bonnkonvensjonens bevaringsliste, er et viktig steg for å beskytte den bedre. Dette er en art som trenger felles internasjonal innsats, fordi den forflytter seg over enorme avstander i hele Arktis, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.

På verdensbasis har bestanden av snøugler blitt redusert med omtrent en tredjedel de siste tre tiårene. På den internasjonale rødlista fikk den i 2017 status som sårbar, mens den på den norske rødlista fra 2021 ble løftet til kritisk truet. Kritisk truet er den mest alvorlige kategorien i rødlistene, og betyr at det er svært stor sannsynlighet for at snøugla er borte som hekkefugl ti år frem i tid. 

Norges forslag om å få snøugla på Bonnkonvensjonens bevaringsliste (II) ble vedtatt under partsmøtet 23.-29. mars i Brasil. At den nå tas inn på lista viser at det er internasjonal enighet om og vilje til å jobbe sammen om bevaring av snøugla.  

Fakta: Bonnkonvensjonen

• På engelsk heter den: Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals.    
• En konvensjon om vern av trekkende arter av ville dyr. 
• Bakgrunnen for avtalen var å sikre bedre bevaring av dyr som trekker på tvers av landegrenser og derfor ofte faller utenfor nasjonale regelverk som skal beskytte dem. 
• Bonnkonvensjonens liste I omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. 
• Liste II er mer omfattende i antall og inneholder arter som ikke umiddelbart er truet av utryddelse. Internasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevd for å sikre artene tilstrekkelig vern.   
  
  

En start – men krevende bevaringsarbeid  

At snøugla settes på bevaringslista til Bonnkonvensjonen er et godt sted å starte, men løser ikke alle utfordringer. Snøugla hekker sirkumpolart (rundt Nordpolen), i landene Norge, Sverige, Finland, Grønland, Russland, USA og Canada. Av disse er det bare Norge, Sverige, Danmark og Finland som er partsland i Bonnkonvensjonen.  

Listingen fører ikke automatisk til flere øremerkede midler til bevaringsarbeid, men vil styrke og stimulere til videreutvikling av det internasjonale samarbeidet for å bevare arten.  

Listingen av snøugle vil også gjøre det enklere å fortsette og utvikle den norske innsatsen i bevaringsarbeidet.  

Norske forskere deltar i et internasjonalt samarbeid med forskere fra flere land i snøuglas utbredelsesområde. Gruppa jobber med å gi en grundig statusvurdering for arten, inkludert populasjonsstørrelse, utbredelse, spredning og overlevelsesrater. Norge har i en årrekke støttet systematisk forskning på og overvåking av denne ikoniske arten. 

– Det er viktig å fortsette med kontinuerlig overvåking av snøugle, fordi det er så uforutsigbart både hvor og når den dukker opp. Med et godt kunnskapsgrunnlag kan vi iverksette målrettede tiltak når vi ser at forholdene ligger til rette for hekking, sier miljødirektør Hilde Singsaas.   

Trues av klimaendringer 

I Norge hekket snøugla tidligere regelmessig fra Finnmark og sørover til Dovrefjell og Hardangervidda. Men de siste 50 årene har arten hovedsakelig kun hekket i Nord-Norge.  

– Snøugla er et sjeldent syn i Norge, og hekker her kun når det er god mattilgang, som i lemenår. Nå ser vi at smågnagerne sliter på grunn av våte og varme vintre, og det får ringvirkninger for hele økosystemet, sier Hilde Singsaas. 

Sist gang det var lemenår i Norge, var i 2015. 

Fordi smågnagerne er så viktige for økosystemet i fjellet, og bestandene er sårbare for klimaendringer, ble det i 2023 satt i gang et overvåkingsprogram for smågnagere i fjellet. Overvåking viser at bestandene av mus og lemen påvirkes negativt av dårlige vinterforhold. 

Les nyhetsmeldingen her: Våt vinter ga kollaps i bestanden av smågnagere | Miljødirektoratet 
Les mer om overvåkingsprogrammet for snøugle: Overvåkning av Snøugle - miljodirektoratet.no

Tips SNO om snøugle 

Gjennom overvåkingen av snøugle, oppdager vi tidlig på våren om snøuglene vil prøve seg på et hekkeår i Norge. Statens naturoppsyn (SNO) blir varslet, slik at de kan sette inn ressurser på tilsyn og nødvendige anbefalinger for å skjerme hekkelokalitetene.  

Vi oppfordrer til å tipse SNO om du observerer snøugle.  

Kontakt ditt lokale naturoppsyn her: Kontakt statens naturoppsyn - miljodirektoratet.no 

Sårbart mål for miljøkriminalitet 

Ulovlig eggsanking var noe man trodde hørte fortiden til, men flere saker de senere årene viser at dette fortsatt er et problem. Sanking og handel med egg fra truede arter er ulovlig og bidrar til å gjøre en vanskelig situasjon enda verre for sårbare arter. 

– Faunakriminalitet er et alvorlig problem. Norge er ett av få land snøugla hekker i, og fordi den lever i områder der folk flest sjeldent ferdes, er den ekstra sårbar for eggsamlere. For arter som sliter, kan ulovlig eggsanking bidra til utryddelse, sier Hilde Singsaas. 

Er du vitne til miljøkriminalitet, kan du tipse oss anonymt her:Tips Miljødirektoratet om miljøkriminalitet - miljodirektoratet.no

Les mer om truede arter i Norge her: Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no