Skeive opplever trakassering og diskriminering i akademia

Den nasjonale Skeiv forskningsgruppe har sammen med Høyskolen Kristiania undersøkt arbeidsmiljøet for skeive studenter og ansatte i norsk akademia og arbeidsvilkårene for skeiv forskning i Norge. Hovedfunnene er at flere opplever trakassering, diskriminering, og motstand mot forskning som inkluderer skeive eller skeiv teori.

–  Det er en stor majoritet som oppgir at de har det godt og trygt som skeiv student og ansatt i akademia, men vi ser tre utfordringer; et betydelig antall opplever utrygghet og motstand, manglende akademisk frihet, og sviktende arbeid for et kjønns- og seksualitetsmangfold, forteller prosjektleder Jon Martin Larsen ved Høyskolen Kristiania. 

Sammen med Jonas Åstrøm fra Høyskolen Kristiania og Elisabeth Lund Engebretsen fra Universitetet i Stavanger, står han bak studien og utviklingen av en veileder om kjønns- og seksualitetsmangfold i akademia i Norge.

Her finner du veilederen. 

Opplever sensur og motstand
 

Motstanden og trakasseringen av skeive forekommer på tvers av roller, fagfelt og institusjonelle nivåer, forteller hovedfunn fra den nasjonale studien med flest deltakere fra Oslo, Rogaland og Trøndelag.

–  Et fellestrekk er omfattende sensur av skeive studenter og ansatte, som også selvsensurerer seg i sine egne akademiske miljøer, fordi de opplever at arbeidsmiljøet er negative til dem som lesbisk, homofil, bifil, transperson eller andre variasjoner av kjønns- og seksualitetsmangfold. Det er ille, sier Larsen.

Forskerne viser til at dette til sammen krever dette endringer i akademia.

– Vi ser for eksempel at det vanlige varslingssystemene er krevende når man opplever motstand eller sensur fra nærmeste leder, veileder eller fagansvarlig. Da velger flere å enten ikke si noe, eller tilpasse seg. Vi anbefaler alternative varslingsveier som kanskje ikke går gjennom nærmeste leder, HR, eller juridiske miljøer, sier Larsen.  

Han viser også til at mange er usikre på hva som formelt eller juridisk kan oppfattes som negative kommentarer og hatefulle ytringer. Derfor kan det være at negative erfaringer aldri blir tatt tak i, varslet eller anmeldt.

Symbolsk verdi versus praksis 

Et annet gjennomgående funn i studien, er at mange opplever at institusjonens arbeid for mangfold og likestilling oppleves mest symbolsk, og for eksempel kun relatert til arrangementer rundt Pride, mer enn et aktivt inkluderende arbeid for minoriteter på studiestedet eller arbeidsplassen. Forskerne finner også hard motstand mot skeiv forskning og forskning på skeive liv.
– Forskning om kjønn, seksualitet og normkritikk, møter faglig marginalisering, manglende finansiering og direkte eller uformell sensur fra ledere, kollegaer eller andre, fortsetter Larsen.  

Forskerne har derfor utviklet en rekke tiltak som kan ta tak i mangfoldskulturen og det systematiske arbeidet for inkludering av minoriteter og akademisk frihet i veilederen.

– Vi støtter skeiv forskning

–  Det er viktig at det finnes institusjoner som oppleves som trygge og som tar den enkelte på alvor, og hvor det tas et institusjonelt ansvar, i hele organisasjonen, fra ledere, kommunikasjonsavdelinger, sikkerhetsavdelinger og andre, sier Trine J. Meza, rektor ved Høyskolen Kristiania.

I tillegg til å være vertskap for Den nasjonale Skeiv forskningsgruppe, tar Kristiania også mot gjesteforskere som forsker på LHBTQ+.

– Vi støtter skeiv forskning, og er åpne for mer. Vi tar med oss denne veilederen inn i likestillings- og mangfoldsarbeidet vårt, sier Meza.

En veileder til praktisk bruk i akademia

– Vi håper at veilederen kan bidra til et akademisk miljø der skeive studenter og ansatte kan delta fullt ut, sosialt, faglig og institusjonelt uten å legge begrensinger på egen identitet, forskningsfokus eller fremtidsambisjoner, sier Jon Martin Larsen.  

Tiltakene er utformet slik at de kan følges opp gjennom eksisterende styringssystemer, rapporteringskrav og kvalitetsarbeid, inkludert handlingsplaner for mangfold og dermed inngå som en integrert del av institusjonenes ansvar for likestilling, mangfold og akademisk frihet.

– Dette er en veileder som vi håper høyere utdanningsinstitusjoner kan bruke aktivt, både for å fremme likestilling og mangfold, samt som en kunnskapsverktøy for studenter og ansatte, avslutter Larsen. 

Om studien:  

Studien ble gjennomført som en digital spørreundersøkelse våren 2025, med til sammen 250 deltakere fra universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner over hele landet, med etterarbeid med rundt 40 forskere som deltok på den nasjonale akademiske møteplassen Skeivt Symposium i fjor sommer.

Om Skeiv Forskningsgruppe:  

Skeiv Forskningsgruppe ble etablert høsten 2020 som et forum for akademiske diskusjoner om teoretiske, metodologiske og etiske temaer innenfor det tverrfaglige feltet queer og LGBTQ+ studier og queer teori. Gruppen har i dag over 90 medlemmer i Norge, og har vært vertskap for eller medvertskap for en rekke presentasjoner på konferanser, seminarer, prider og andre arrangementer, og har organisert forskningssamarbeid, samarbeid om publisering, finansiering og andre søknader. Gruppens grunnlegger er professor Elisabeth Lund Engebretsen ved Universitetet i Stavanger. I dag er Høyskolen Kristiania vertskap for den nasjonale Skeiv Forskningsgruppe.

Her finner du veilederen. 

Om Skeiv forskningsgruppe