Annenhver nordmann føler seg ensom – unge voksne rammes hardest

Verdens helseorganisasjon definerer i dag ensomhet som en akutt global helsetrussel. I forsikringsselskapet Ifs årlige, store nordiske undersøkelse kommer samme urovekkende tendens tydelig fram:

Mange nordmenn opplever ensomhet i hverdagen.

Totalt oppgir 50 prosent at de har følt seg ensomme det siste året. 24 prosent av nordmenn føler seg ensomme jevnlig eller innimellom.

– Mennesker er et sosiale vesener. Vi trenger mening og tilhørighet, selv om det varierer fra person til person. Når det uteblir, får det konsekvenser for hvordan vi har det, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

Kvinner rammes noe mer enn menn 

Kvinner rapporterer høyere grad av ensomhet enn menn:

• 55 prosent av kvinnene har følt seg ensomme de siste 12 månedene
• 45 prosent av mennene oppgir det samme
• Følelsen av regelmessig ensomhet er nesten dobbelt så vanlig blant kvinner (10 prosent) som blant menn (7 prosent).

Resultatene viser også en sterk sammenheng mellom høyt stressnivå og ensomhet. Blant dem som føler seg stresset regelmessig, opplever 82 prosent ensomhet eller sosial ekskludering. Blant dem som aldri føler seg stresset, gjelder dette kun 16 prosent.

Unge voksne er mest ensomme i Norden

Over hele Norden skiller unge voksne (18–29 år) seg ut som den mest utsatte gruppen:

I Norge har 70 prosent følt seg ensomme det siste året. Kjønnsforskjellene er ganske små totalt sett, men blant dem som opplever ensomhet regelmessig trer et tydelig mønster fram:

• 20 prosent av kvinner mellom 18 og 29 år føler seg jevnlig ensomme.
• Tilsvarende tall for unge menn er 8 prosent.
• Til sammenligning er det kun 2 prosent i aldersgruppen 60–79 år som oppgir regelmessig ensomhet.

– At så mange unge voksne føler seg ensomme, må ses som et varsel. Mange beskriver at de har et nettverk, men mangler relasjoner som er til stede og gir støtte. For å styrke unges psykiske helse må vi også ta ensomhet på alvor, sier Kristina Ström Olsson.

Ensomhet handler ofte om mangel på meningsfulle relasjoner. Når nordmenn beskriver hva som får dem til å føle seg ensomme, kommer et tydelig tema igjen:

Mangel på nære relasjoner som aktivt tar kontakt, inviterer eller viser omsorg. Mange beskriver en form for ensomhet som ikke handler om å være fysisk alene, men heller en følelse av å stå utenfor fellesskapet.

Ensomhet påvirker også helsen

Blant dem som føler seg ensomme, oppgir 72 prosent at det har hatt en negativ påvirkning på helsen. De vanligste konsekvensene er en følelse av utilstrekkelighet i hverdagen (32 prosent) og en følelse av at livet mister sin mening (25 prosent).

– Ufrivillig ensomhet får betydelige konsekvenser når den påvirker hverdagen, som følelser av utilstrekkelighet, mangel på mening, forverret søvn eller til og med fysisk smerte. Her finnes en tydelig kobling til både psykisk og fysisk helse. Å synliggjøre og snakke om den samfunnsutfordringen ufrivillig ensomhet utgjør, er et viktig steg i det forebyggende helsearbeidet, sier Kristina Ström Olsson.

Vaner som kan redusere ensomhet og styrke velværet

Når nordmenn blir spurt om hva som kan redusere ensomheten deres, trekkes flere faktorer fram som både kan redusere ensomhet og styrke velværet:

• Å være en del av en sosial sammenheng eller gruppe (31 prosent)
• Regelmessig fysisk aktivitet (31 prosent)
• Bedre søvn (28 prosent)
• Mer tid i naturen (28 prosent)
• Å ha planer som gir mening (27 prosent)

Om undersøkelsen: Undersøkelsen er gjennomført av Verian og baserer seg på svar fra 4 126 personer i Norge, Sverige, Finland og Danmark, hvorav 1 014 i Norge. Datainnsamlingen ble gjennomført 4.–10. februar 2026 via webbaserte spørreundersøkelser blant personer i alderen 18–79 år.

Vi i If ønsker å bidra i debatten rundt ufrivillig ensomhet, og samtidig redusere stigmaet rundt dette viktige temaet. Vi ønsker å hjelpe til å finne løsninger som kan redusere ensomhet, slik at flest mulig opplever en følelse av tilhørighet. Les artikkelen Ensomhet: den tause folkehelseutfordringen i Norden.