Fagforbundets helsefagarbeider vant rett til overtidsbetaling

Leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok er godt fornøyd med dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett. 

– Dette bekrefter at vi har rett. Nå har Fagforbundet vunnet denne saka i offentlig sektor, og Handel og Kontor har nylig vunnet ei tilsvarende sak i privat sektor. Dette har vært viktige pilotsaker for å få slått fast våre prinsipielle argumenter. 

Vi har enda en gang fått bekreftet at deltidsansatte har rett på overtidsbetaling for vakter utover stillingen sin. Som retten skriver, er dette gjeldende rett, nettopp fordi deltidsdirektivet er en del av norsk lov, sier Skeibrok. 

Hun håper at denne dommen fører til at arbeidsgiverne vil begynne å bemanne etter faktisk behov. 

– Det er en tverrpolitisk enighet om at vi må øke andelen heltidsstillinger, til det beste for brukere og ansatte. Den marsjordren må kommunene, sjukehusene og alle andre arbeidsgivere ta på alvor, minner hun om.

Helsefagarbeideren som gikk til sak mot arbeidsgiveren sin, jobber på medisinsk avdeling på Sykehuset Innlandet. Fra hun startet i 60 prosent stilling i 2012 har hun ønsket å jobbe heltid og jobbet mye ekstra. I retten beskrev hun sin uforutsigbare tilværelse.

– Jeg måtte jakte etter vakter og satte meg «tilgjengelig» i vaktsystemet. Noen ganger spurte de meg, andre ganger ble jeg tildelt vakter gjennom systemet. Det fungerer sånn at man ser om det er ledige vakter, og kan trykke ja takk på de man vil ha, så er det opp til arbeidsgiver å gi deg den vakten eller avvise den, fortalte helsefagarbeideren. 

Hun opplevde det som veldig stressende å ha liten stilling. Det varierte hvor nært i tid hun fikk vite om hun skulle jobbe ekstra; noen ganger ble hun ringt samme morgen, andre ganger kunne hun få vite om vakten langt fram i tid, eller dagen før. Hun jobba mye ekstra. Etter hvert fikk hun økt stillingen sin, først til 80 prosent, og ved årsskiftet 2026 fikk hun endelig 100 prosent stilling. 

Dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett gir helsefagarbeideren rett på etterbetaling for timene hun har jobbet utover avtalt stilling, de siste tre årene.

Dommen påpeker blant annet at det uten overtidsbetaling for deltidsansatte vil lønne seg for arbeidsgiver å ha deltidsansatte: 

«Siden mertid for deltidsansatte innebærer en lavere kostnad for arbeidsgiver enn overtid for heltidsansatte, skapes det en insentivstruktur som gjør det mer attraktivt for arbeidsgiver å legge merarbeid på deltidsansatte enn på heltidsansatte.»

Praksis i dag har vært at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt før de har jobbet tilsvarende hel stilling. 

Dommen imøtegår også påstanden om at overtidsbetaling for deltidsansatte vil gjøre det attraktivt for ansatte å heller være ansatt i deltid enn heltid:  

«Selv om en deltidsansatt i enkelte situasjoner kan få bedre betalt for mertid enn vedkommende ville hatt som heltidsansatt for de samme timene opp til full stilling, er det betydelige forskjeller mellom en deltids‑ og en heltidsstilling som naturlig vil inngå i arbeidstakerens vurdering. 

Selv om redusert stilling kombinert med ekstravakter kan gi en viss opplevelse av fleksibilitet, er det fortsatt arbeidsgiver som fastsetter det overordnede bemanningsbehovet. Det er også vesentlige ulikheter i forutsigbarhet og trygghet mellom deltids‑ og heltidsstillinger, eksempelvis ved lånesøknader og ved vurderinger i ansettelsesprosesser, og ellers også generelt å på kort varsel måtte være åpen for merarbeid.»

Dommen er ikke rettskraftig, og kan bli anket.