Motstandsdyktige byer gir høyere økonomisk vekst

– Urban motstandskraft handler ikke bare om beredskap og klimatilpasning. Det er også et spørsmål om økonomisk konkurransekraft. Byer som investerer i robuste infrastrukturer, gode bymiljøer og stabile samfunnssystemer skaper også bedre forutsetninger for vekst, sier Camilla Amundsen, administrerende direktør i Rambøll Norge.  Vi må slutte å se på dette som en kostnad, for i virkeligheten er det en viktig investering som kan gi god avkastning, fortsetter hun.

Analysen av 39 europeiske byer viser en tydelig sammenheng mellom urban motstandskraft og økonomisk utvikling. Byer med høy grad av urban motstandskraft har i gjennomsnitt hatt rundt 0,9 prosentpoeng høyere årlig BNP-vekst, enn byer med lavere motstandskraft.

Byene er økonomiske motorer
Analysen viser også hvor stor betydning hovedstedene har for økonomien i de nordiske landene.

– Storbyene er motorer for innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser. Derfor er det avgjørende hvordan vi planlegger og utvikler dem, sier Amundsen.

Oslo har for eksempel et BNP per innbygger som ligger rundt 29 prosent over landsgjennomsnittet.

Urban motstandskraft måles i analysen gjennom flere faktorer, blant annet:

• robuste transport- og infrastruktursystemer
• trygge og attraktive bymiljøer
• gode boligforhold
• høy livskvalitet og sosial stabilitet.
  
  

Oslo har sterke forutsetninger
Ifølge analysen har Oslo mange av forutsetningene som skal til for å utvikle en svært robust by: sterke institusjoner, høy kompetanse og betydelige økonomiske ressurser.

Samtidig peker rapporten på at hovedstaden i større grad må lykkes med å omsette ambisjoner og planer til konkrete prosjekter. Blant annet gjennom:

Økt mot og fornyede arbeidsmåter: Ved å se investeringer i klimaberedskap, mobilitet, naturbaserte løsninger og sosial bærekraft som verdiskaping over tid. For de største prosjektene trengs også oppdaterte finansierings- og samarbeidsmodeller – inkludert bedre risikodeling.

Adaptiv styring og tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører:  Færre parallelle spor, tydeligere felles mål og tidligere samspill mellom kommune, stat, utbyggere og investorer kan korte ned ledetider og øke innovasjonstakten i gjennomføringen.

 Byliv som investering: Kvalitet i byrommene (placemaking), som grønne møteplasser, trygge gangforbindelser og aktive førsteetasjer, kan ifølge rapporten øke boligverdier med om lag 5 prosent, samtidig som det styrker sosial tilhørighet og trygghet.

Til sammen handler dette om å få mer effekt ut av investeringene – og styrke Oslos posisjon i konkurransen om kompetanse og kapital i den nordiske storbyregionen.

– Oslo har både kapital, kompetanse og ambisjoner. Utfordringen er ofte å samle politikk, investeringer og planlegging rundt noen få tydelige mål - og gjennomføre dem, sier Amundsen.

Viktig i en mer uforutsigbar verden
Bakgrunnen for analysen er at byer i økende grad står i sentrum for flere av vår tids største utfordringer: klimaendringer, press på infrastruktur, boligmangel og økende global konkurranse om investeringer og talent. Rapporten peker samtidig på en unik mulighet i den framvoksende Y‑korridoren som knytter sammen Oslo, Göteborg, København, Stockholm, Helsingfors og Hamburg.

 – I en mer uforutsigbar verden blir robuste byer stadig viktigere. De byene som klarer å kombinere god livskvalitet, klimaberedskap og effektiv gjennomføring vil også være de mest attraktive stedene å bo, jobbe og investere, avslutter Amundsen.

 

Fakta: The Nordic Way – The pathway for Nordic capital cities to systemic resilient change

• Rapport fra Rambøll og Henning Larsen om utviklingen i Oslo, København, Stockholm og Helsinki.
• Bygger på innsikt fra 103 ledere og aktører innen byutvikling fra offentlig sektor, investorer, utviklere og næringsliv. 
• Analysen inkluderer også en sammenligning av 39 europeiske storbyer.
• Byer med høy grad av urban motstandskraft (urban resilience) har i gjennomsnitt hatt 0,9 prosentpoeng høyere årlig BNP-vekst enn byer med lavere nivåer.

• Urban motstandskraft forklares som en bys evne til å håndtere kriser, tilpasse seg endringer og opprettholde velfungerende samfunnssystemer over tid, målt gjennom faktorer som trygghet, boligforhold, livskvalitet og robuste infrastruktursystemer