I morgen behandler Stortinget igjen Alexander L. Kielland-ulykken: –Nok en gang vil vi få bekreftet myndighetenes medansvar

I «Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken» (Innst. 156 S (2025-2026)), slår komiteens flertall fast at «alle er enige om myndighetenes medansvar for Kielland-katastrofen og svikt i oppfølging av overlevende og etterlatte, som har fått vedvarende helseplager og redusert livskvalitet.»

Flertallet fremholder også at Stortinget har bedt om unnskyldning, og at de nå «venter utålmodig på at regjeringen følger opp Stortingets vedtak» om kompensasjon.

– Vi registrerer at både Riksrevisjonen og flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite er tydelige på myndighetenes medansvar for Kielland-katastrofen. Det viser hvor riktig det var at Stortingsflertallet i juni 2025 vedtok at de etterlatte og overlevende skal få kompensasjon. Under trontaledebatten i oktober påla Stortinget regjeringen å fremme sitt forslag til en særskilt kompensasjonsordning innen utgangen av mars i år. Kielland-nettverket forventer at dette vedtaket nå følges opp, og håper regjeringen kommer med sitt forslag før påske, sier Anders Helliksen, som er overlevende etter ulykken og styreleder i Kielland-nettverket.

Ikke godkjent som boligplattform

I innstillingen som i morgen behandles i Stortinget, står det blant annet: «Det er likevel Riksrevisjonens vurdering at svakhetene i regelverket, tilsyn og godkjenninger har økt risikoen for at de private aktørene hadde mangelfull egenkontroll. Dette kan indirekte ha bidratt til at ulykken kunne skje, og at omfanget av ulykken ble så katastrofalt.» Dette bekrefter, etter Kielland-nettverkets oppfatning, at det offentlige forsømte sitt ansvar blant annet som godkjennings- og tilsynsmyndighet.

Nettverket fremholder også at Kielland-riggen, som opprinnelig var bygget som borerigg, ikke var godkjent som boligplattform. Det er uforståelig for nettverket at myndighetene kunne gi dispensasjon til omfattende ombyggingsarbeid, samtidig som plattformen

tjente som boligplattform for 212 oljearbeidere. Ombyggingsarbeidet bidro til at plattformen kantret svært raskt, og dermed til at så mange liv gikk tapt.

Kielland-nettverket krever 65 G

123 menn omkom i denne tragedien, og 89 overlevde – de fleste av dem merket for livet. Det slås igjen fast at myndighetene sviktet sitt ansvar for ivaretakelse og oppfølging av de etterlatte og overlevende etter ulykken. I innstillingen fremheves blant annet: «det er særlig kritikkverdig at pårørende av de omkomne, inkludert barna som brått mistet faren sin, ikke fikk noen oppfølging – de overlevende ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde – de berørte av Kielland-ulykken, og særlig de overlevende, strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen – det er faglig grunnlag for å hevde at en bedre oppfølging ville redusert omfanget av fysisk og psykiske helseplager, både for de overlevende og etterlatte.»

– Nå er det tid for å erkjenne sannheten om denne katastrofen, og å gjøre opp for seg. Morgendagens behandling i Stortinget er en viktig påminnelse om myndighetenes ansvar, og vil være et viktig grunnlag når Stortinget senere i vår skal ta stilling til kompensasjonens størrelse, sier Anders Helliksen.

Kielland-nettverket sendte for to uker siden brev til regjeringen der de ber om rettferdighet for Kielland-ofrene. Nordsjødykkerne fikk i 2014 en kompensasjonsordning på 65 G. Kielland-nettverket mener det ikke finnes saklige grunner til å behandle Kielland-ofrene annerledes. I brevet vises det blant annet til likhetsprinsippet i Grunnloven § 98, og at myndighetene, for å unngå forskjellsbehandling, må legge 65 G til grunn også for de 212 familiene som fikk livene sine brutalt endret den 27. mars 1980.