Målrettede tiltak kan styrke utmarksbeiting og seterdrift
12.3.2026 10:54:57 CET | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
En ny undersøkelse fra NIBIO viser at færre bønder driver med utmarksbeiting og setring i Valdres, Nord-Østerdal og Røros. Samtidig peker bøndene selv på konkrete tiltak som kan snu utviklingen.

I en spørreundersøkelse blant bønder i Valdres, Nord-Østerdalen og Røros har forskere fra NIBIO undersøkt utviklingen innen utmarksbeiting og seterdrift.
Undersøkelsen viser at utmarksbeiting og setring er avgjørende for landbruket i de tre fjellregionene. For å opprettholde disse driftsformene er det viktig med målrettede tiltak og langsiktige rammevilkår.
– Med riktig støtte kan både matproduksjon, friluftsliv, kulturarv og naturmangfold styrkes. Nøkkelen ligger i å kombinere økonomisk bærekraft med praktiske løsninger – tilpasset lokale behov. Og det haster, forteller NIBIO-forsker Ola Flaten.
Stor vilje til å fortsette – men flere hindringer for utmarksbeiting
I undersøkelsen svarte de fleste bøndene at de vil fortsette med utmarksbeiting.
For de som allerede hadde gitt seg med utmarksbeiting eller vurderte å gi seg, var de viktigste grunnene svak lønnsomhet og uforutsigbare politiske rammevilkår. For sauebrukere som hadde opplevd store rovviltskader, var rovdyr den viktigste årsaken til å slutte.
Gjengroing ble av bøndene pekt ut som den største utfordringen for utmarksbeiting.
– Når færre dyr beiter i utmarka, går det utover både fôrtilgang, biologisk mangfold, kulturarv og friluftsopplevelser, sier Ola Flaten.
Samtidig utgjør utmark 95 prosent av Norges landareal, og omtrent halvparten av dette er egnet til husdyrbeite. Det er med andre ord et stort potensial i bruk av utmark til beite.
Forskjellige utfordringer i regionene
I Engerdal og Rendalen har høyt rovviltpress ført til en kraftig nedgang i antall beitedyr. I 2022 var antall sau på utmarksbeite redusert til bare 12–14 prosent av nivået i 1995. I Engerdal har nedgangen i husdyrhold også bidratt til at nær halvparten av jordbruksarealet har gått ut av drift siden 1999.
Undersøkelsen avdekket at bønder i områder med store rovdyrskader opplevde manglende tillit til forvaltning og forskning.
– Dette inkluderte forhold som metoder for å registrere rovdyr, strenge krav til dokumentasjon av rovdyrskader og en følelse av å ikke bli tatt på alvor, forteller Flaten.
I Valdres skaper hyttebygging, friluftsliv og løshunder økende konflikter med beitedyr. Mangelfulle gjerder rundt innmark og krevende arealplanprosesser skaper problemer flere steder.
– Tillatelse til mer effektive metoder ved skade- og lisensfelling av rovdyr, informasjon til hundeeiere, gjerdekampanjer og bedre arealplanprosesser er eksempler på tiltak som kan redusere noen av disse utfordringene, sier Flaten.
Melkeproduksjon og seterdrift under press
Nær en fjerdedel av seterbrukerne planla å slutte med setring i løpet av de neste 5–10 årene, hovedsakelig fordi de vurderte å avvikle melkeproduksjonen. De viktigste årsakene til å legge ned melkeproduksjonen var lav lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet, stor arbeidsbelastning, tidsbundet arbeid og omfattende regelverk.
Flere bønder planla å starte med ammeku enn å avvikle, ofte som en utvidelse av det eksisterende husdyrholdet, særlig hos mjølkeprodusenter. Derimot vurderte få brukere å erstatte nedlagt mjølkeproduksjon med kjøttfe.
Krav om løsdrift vil føre til nedleggelser
Valdres har flere små melkebruk og en høyere andel båsfjøs enn Nord-Østerdalen og Røros. Nettopp derfor planla flere bruk i Valdres (27 %) enn i Nord-Østerdalen og Røros (16 %) å legge ned melkeproduksjonen de nærmeste årene.
Fra 2034 må alle melkefjøs ha løsdrift, der dyrene kan bevege seg fritt i fjøset. For mange små produsenter innebærer dette store investeringer. Bare 16 % av båsfjøsbrukerne i Valdres hadde konkrete planer om å legge om til løsdrift, mot 25 % i Nord-Østerdalen og Røros.
Flaten påpeker at løsdriftskravet kan få ekstra store konsekvenser for melkeproduksjonen og tilhørende seterdrift i Valdres.
– Seterdrift er historisk og kulturelt viktig. Når den forsvinner, forsvinner også en del av landbrukstradisjonen vår, sier Flaten.
Nødvendige tiltak
Forskerne anbefaler flere målrettede tiltak for å opprettholde og styrke utmarksbeiting og setring, inkludert:
- økt investeringsstøtte til løsdriftsfjøs
- skattelette for seteranlegg i aktiv bruk
- sterkere strukturdifferensierte tilskudd, som støtter små og mellomstore bruk
- effektiv skadefelling av rovvilt
Et unntak fra løsdriftskravet for seterbrukere kan være viktig for å opprettholde seterdriften, særlig i Valdres. Jo bedre vilkår for investeringsstøtte til små og mellomstore melkebruk, jo mindre viktig blir et slikt unntak.
Flere bønder viste til Sveits som forbilde, der flere virkemidler er rettet mot setring og utmarksbeite.
– Med riktige virkemidler kan vi redusere tap, bremse gjengroingen og holde flere bruk i aktiv drift. Dette handler både om matproduksjon, naturmangfold og levende kulturlandskap, understreker Flaten.
Nøkkelord
Kontakter
Ola FlatenNIBIO - Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tel:(+47) 941 79 046ola.flaten@nibio.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Trenden fortsetter: færre, men større gårdsbruk10.3.2026 15:01:14 CET | Pressemelding
Antall jordbruksbedrifter i Norge er nesten halvert siden 1999. Samtidig blir brukene større og mer spesialiserte. Det viser den årlige publikasjonen «Utsyn over norsk landbruk».
– Jeg har ingen alternativer til torv10.3.2026 10:19:32 CET | Pressemelding
Fra nyttår ble det forbudt å åpne nye torvuttak i Norge. Hensikten er å redusere presset på myrene våre, men på sikt kan forbudet skape store problemer for norsk grønnsakproduksjon.
Helhetlig planlegging gir bedre vannmiljø i jordbruket5.3.2026 13:02:44 CET | Pressemelding
Flom, tørke og tap av jord og næringsstoffer er velkjente utfordringer i jordbruksområder – og klimaendringene forsterker dem. I EU-prosjektet OPTAIN har forskere, forvaltning og bønder fra flere land samarbeidet om å finne ut hvordan små, naturbaserte tiltak kan redusere tap av jord og næringsstoffer, holde tilbake vann og dempe flom, avrenning og erosjon.
Ny rapport samler kunnskap om beitedyras klimapåvirkning5.3.2026 10:07:05 CET | Pressemelding
Hvordan påvirker beitedyr klimaet? En ny rapport fra NIBIO gir en samlet gjennomgang av utslipp, karbonopptak og arealeffekter knyttet til beiting i Norge. Konklusjonen er at klimaeffektene er mer sammensatte enn ofte framstilt – og at bevaring av eksisterende beiter er viktigere enn å rydde nye.
Solbær - små bær med stort innhold3.3.2026 12:21:20 CET | Pressemelding
Solbær har fortsatt en naturlig plass i mange norske hager. En ny rapport viser at bærene inneholder flere interessante næringsstoffer – samtidig som strenge regler begrenser hva man kan si om helseeffekter.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom