Skjulte kulturminner i jordbrukslandskapet – digital arkeologi for smartere drenering

Landbruksdirektoratet har gitt 3 millioner i støtte til NIKUs prosjekt «Skjulte kulturminner i jordbrukslandskapet – geofysisk kartlegging som verktøy for kunnskapsbasert drenering» i Klima- og miljøprogrammet 2026. 

Prosjektet går fra 2026 til 2028 og gjennomføres sammen med NIBIO, NGU, grunneiere og relevante myndigheter. 

Mange kulturminner ligger rett under matjorda

— Mye av kulturhistorien ligger rett under matjordlaget, og den er ofte usynlig. Når det dreneres eller nydyrkes, kan ukjente kulturminner bli skadet uten at noen vet det, sier arkeolog og forsker Lars Gustavsen hos NIKU.

Han skal lede prosjektet som har som mål å bistå bønder i å finne kulturminner før man setter i gang med drenering.

— God drenering er avgjørende for jordbruket og for å være godt rustet mot ekstremnedbør. Derfor mener vi det er veldig smart å bruke metoder som gjør av vi kan balansere hensynet til matproduksjon, klima og kulturarv.

Georadar brukes for å kartlegge hvor vannet strømmer og hvor kulturminnene er

I forskningsprosjektet skal NIKU teste ut flerkanals- og semi-autonome georadarsystemer, med supplerende sensorer, til å lage undergrunnskart som viser hvordan jordsmonnet er bygd opp. Kartene vil også vise hvor det kan finnes spor av eldre aktivitet som bør tas hensyn til.

— Vi skal se hvor vannet strømmer, hvor jorda er tett, og om det finnes strukturer under bakken som kan være kulturminner.

Georadarsystemene sender radarbølger ned i jorda og måler refleksjoner fra lag og objekter. Det gir et tredimensjonalt bilde av undergrunnen uten å grave. Kombinert med målinger av fuktighet og ledningsevne kan en også få oversikt over jordas vanninnhold og et innblikk i hvordan jordprofilen ser ut. 

— På denne måten kan vi bidra til at bonden får god oversikt over hva som befinner seg under bakken, sier Gustavsen videre.

Mer skånsom drenering og mindre behov for arkeologiske utgravninger

Ambisjonen er ikke bare å avdekke kulturminner, men å utvikle smartere, raskere og mer skånsomme dreneringsprosesser.

Håpet er at metoden vil bidra til en mer bærekraftig forvaltning av kulturminner i aktive jordbruksmiljø. Grunneiere og jordbruksorganisasjoner får bedre beslutningsgrunnlag og lavere risiko for skade på kulturminner, noe som samtidig kan gi reduserte kostnader. 

— Kulturminneforvaltning og forskere får et praktisk verktøy som gjør det mulig å identifisere sårbare områder før tiltak settes i gang, noe som i mange tilfeller kan redusere behovet for omfattende og kostbare arkeologiske utgravinger.

I prosjektet skal NIKU utvikle undergrunnskart og tolkningskart i fire til fem pilotområder.

— Kartene blir konkrete verktøy for grunneiere og fylkeskommuner i pilotområdene, sier Gustavsen.

Skal lage veiledere i etterkant

I tillegg kommer NIKU til å lage en veileder med rutiner for bruk av geofysiske metoder i forkant av dreneringstiltak. Samtidig skal resultatene presenteres i åpne webinar og faglige publiseringer i etterkant av prosjektperioden.