Mer hvete – bedre markedsbalanse i kornproduksjonen

– Norsk kornproduksjon er helt avgjørende både for matsikkerhet og beredskap. Skal vi nå målene om økt sjølforsyning, må det bli mer lønnsomt å produsere de vekstene markedet faktisk trenger, sier styreleder Jens Lippestad i Felleskjøpet Agri. 

Som markedsregulator på korn har Felleskjøpet Agri rollen å gi partene i jordbruksforhandlingene en markedsvurdering av matkorn og fôrkorn. Innspillet ble presentert for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tirsdag 10. mars.  

Vil styrke økonomien i hveteproduksjonen 

Felleskjøpet foreslår å øke arealtilskuddet til hvete med 85 kroner per dekar, til totalt 250 kroner per dekar. I tillegg foreslås det å øke målprisen på mathvete med fire øre mer enn bygg. 

– Hveteproduksjon innebærer større risiko for bonden enn bygg. Derfor trenger vi virkemidler som gjør det mer attraktivt å dyrke hvete, både til mat og fôr, sier Lippestad. 

Samtidig påpeker Felleskjøpet at det er behov for å redusere tilgangen på bygg for å bedre markedsbalansen i kornmarkedet.  

– Vi må stimulere til produksjon der det faktisk finnes etterspørsel. Mer hvete vil bidra til bedre balanse i markedet og redusert importbehov, sier Felleskjøpets styreleder.  

Vil øke produksjonen av norske proteinvekster 

Felleskjøpet ber også om å styrke arealtilskuddet til olje- og proteinvekster med 85 kroner per dekar, til totalt 350 kroner. 

Dette skal stimulere til økt produksjon av blant annet erter og åkerbønner – råvarer som kan erstatte importert protein i kraftfôr. 

– Økt produksjon av norske proteinvekster er viktig for å redusere importen av proteinråvarer og styrke sjølforsyningen. Samtidig gir det bedre vekstskifte og mer robuste produksjonssystemer i kornproduksjonen, sier Lippestad. 

Felleskjøpet peker samtidig på at inneværende sesong ser ut til å bli et rekordår for olje- og proteinvekster. Det viser at bøndene responderer på tydelige signaler fra markedet. 

Bedre såkornberedskap 

Felleskjøpet peker også på behovet for å styrke beredskapsordningen for såkorn. De siste årene har vist hvor sårbar tilgangen på såkorn kan være etter svake avlinger. 

– En styrket ordning vil bidra til større forutsigbarhet for kornprodusentene og sikre tilgang på norsk såkorn også i krevende år, sier Lippestad. 

Behov for mer lagerkapasitet 

Felleskjøpet peker på at store svingninger i avlinger fra år til år, kombinert med ambisjoner om høyere norskandel i mat og fôr, vil øke behovet for lagring mellom sesonger. 

– Skal vi stabilisere norskandelen på et høyere nivå, må vi kunne lagre mer korn mellom gode og svake år. Lagerkapasitet blir derfor en viktig del av infrastrukturen rundt norsk kornproduksjon, sier Lippestad. 

Økologisk korn 

Felleskjøpet peker i sitt innspill også på at det er markedsrom for mer økologisk korn, særlig til kraftfôr, dersom målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal skal nås. 

Viktig for å nå nasjonale mål 

Norge har satt ambisiøse mål for landbruket: 
• 90 prosent norskandel i matkorn innen 2030 
• 70 prosent norskandel i kraftfôr innen 2034 
• 50 prosent sjølforsyning innen 2030 

– Norsk korn er selve grunnmuren i matproduksjonen. Skal vi øke sjølforsyningen, må kornbonden ha økonomi til å produsere mer av de vekstene vi trenger, sier Jens Lippestad.